Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1548 (2015-2016) Innlevert: 05.09.2016 Sendt: 05.09.2016 Besvart: 12.09.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Fra tid til annen får vi meldinger om at asylsøkere som har blitt sendt tilbake til sitt hjemland har blitt fengslet, torturert eller drept ved retur. Har Norge rutiner for å sjekke hva som skjer med asylsøkere ved hjemsendelse, hvordan følges de sakene der det viser seg at de utsettes for forfølges opp gjennom vurdering av praksisendring i UDI/UNE og eventuelle justeringer hos Landinfo?
Sylvi Listhaug: Som kjent er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som tar stilling til søknader om beskyttelse (asyl), på bakgrunn av norsk regelverk og internasjonale konvensjoner som vi er forpliktet etter. UDI og UNEs viktigste jobb er å påse at ingen blir returnert fra Norge til forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling. I saker hvor det er tvil rundt retursituasjonen er det et innarbeidet asylrettslig prinsipp at tvilen skal komme asylsøkeren til gode. I tillegg til grundige vurderinger av søknaden i to instanser kan vedtak fra utlendingsmyndighetene bringes inn for prøving av domstolene.Det hender at det kommer påstander om at en person som er returnert fra Norge har blitt utsatt for fengsling, menneskerettsbrudd eller i verste fall drap etter ankomst. Utlendingsmyndighetene legger stor vekt på å få klarlagt fakta etter å ha vurdert slike påstander så langt det praktisk er mulig, nettopp for å kunne etterprøve egen håndtering av saken. Norske utenriksstasjoner og/eller internasjonale organisasjoner med tilstedeværelse i det aktuelle landet vil i slike situasjoner kunne bistå med å innhente nærmere informasjon.Så vidt meg bekjent er det så langt ikke bekreftet tilfeller hvor anførte hendelser etter retur kan knyttes til feilaktige vurderinger av asylsaken slik den var opplyst i Norge.Helt generelt vil jeg nevne at kortvarige fengslinger kan skyldes det aktuelle landets behov for nærmere å kontrollere den returnertes identitet, slik at fengsling ikke er ensbetydende med at det skjer menneskerettsbrudd.Norske myndigheter fører ikke rutinemessig kontroll med hva som skjer med returnerte asylsøkere etter retur. Våre internasjonale forpliktelser pålegger oss ikke å gjøre det. Vurderingen av om det foreligger et beskyttelsesbehov og kravene til rettsikkerhet i den enkelte sak forutsettes å være så gode at monitorordninger etter retur ikke skal være nødvendig.