Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1519 (2015-2016)
Innlevert: 01.09.2016
Sendt: 01.09.2016
Besvart: 09.09.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Norge er igjen rystet av en antatt alvorlig partnerdrapssak, og gjennom media har det kommet frem at offeret forsøkte å anmelde partneren dagen før drapet. Det er også kommet frem at politiet i den aktuelle saken ikke tok i bruk verktøyet SARA som skal hjelpe til med risikoanalysen av slike henvendelser. Partnerdrap av kvinner sto for omtrent 40 % av drapssakene i 2015.
Hva vil Justisministeren gjøre for å sikre at kvinner blir tatt på alvor av politiet og får beskyttelse at slike drap kan forhindres?

Begrunnelse

I Kirkenes ble en kvinne og barn drept av partner i forbindelse med et samlivsbrudd. Det har kommet frem i media at hun tok kontakt med politiet, og ønsket å anmelde partner dagen før hun, og deres felles barn, ble drept. Det har også kommet frem at politiet i denne konkrete saken ikke tok i bruk verktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide), selv om flere av risikofaktorene var til stede.
Alle landets politidistrikter skal nå ha tatt i brukt verktøyet SARA for bedre å kunne vurdere risikoen for ytterligere vold. Tove Smaadahl, som er daglig leder ved Krisesentersekretariatet og har jobbet med vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i nærmere tre ti år uttalte til Dagbladet:

«At politiet ikke tok i bruk SARA-verktøyet og heller ikke gikk videre med saken i form av en anmeldelse, er tjenesteforsømmelse.[…]».

Kripos sin drapsoversikt viser at i fjor ble ni kvinner drept av sin partner eller tidligere partner. Det var nesten 40 % av alle drapssakene i Norge i 2015.
På bakgrunn av håndtering av denne saken fremstår det derfor som usikkert om politiet prioriterer slike saker og har den kompetansen som kreves for å avverge partnerdrap i alle politidistriktene.
Kvinner som bryter ut av forhold skal kunne gjøre det og samtidig være trygge. Spesielt i tilfeller når de har henvendt seg til politiet en eller flere ganger.
Vi vil derfor be om en redegjørelse fra Statsråden om hva han må gjør for å sørge for at politiet tar slike saker på alvor, prioriterer dem og bruker faglig kompetanse, slik at flere slike saker kan avverges.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Det er viktig å redusere omfanget av vold og drap i nære relasjoner. Dette er et viktig satsningsområde for regjeringen. Nyere forskning viser også at det er mulig å forbygge partnerdrap bedre enn i dag.
Vi har iverksatt en rekke tiltak for å styrke politiets arbeid med å beskytte utsatte for vold i nære relasjoner de senere årene. Innføringen av risikovurderingsverktøyet SARA er et slikt tiltak. SARA er en viktig og helt nødvendig «nyvinning» for norsk politi i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Utgangspunktet for SARA er at det allerede har funnet sted en handling som omfattes av en eller flere definisjoner av vold. Deretter utføres det risikovurderinger i forhold til spørsmål om besøksforbud og andre trygghets- og sikkerhetstiltak, strafferettslige reaksjoner, prøveløslatelser og tiltak iverksatt av kriminalomsorgen.
I 2015 forelå sluttrapport fra den treårige partnerdrapsstudien finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet. Funnene i studien underbygger betydningen av å bruke
strukturerte risikovurderingsverktøy som SARA. Departementet har derfor gitt entydige signaler hva angår bruken. I tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet for 2016 fremgår det at politiet skal ta i bruk risikovurderingsverktøy, hvorav SARA og PATRIARK er nevnt eksplisitt. Tilsvarende signaler er gitt i Politidirektoratets disponeringsskriv til politi- og lensmannsetaten.
Fra Politidirektoratet har jeg fått opplyst at det fortsatt gjenstår en del for å få en optimal situasjon hva angår implementering av SARA. Flere distrikter melder at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjøre fullstendige SARA-vurderinger på saker som fremstår som «ikke alvorlige». I flere distrikter er SARA godt implementert på enkelte driftsenheter, mens det ved andre driftsenheter fortsatt er store utfordringer. Årsakene til dette ser først og fremst ut til å være at det ikke avsettes nok tid og ressurser til arbeidet. Politi-direktoratet vil fortsatt følge distriktene tett på dette feltet, særlig de distriktene der det ennå ikke fungerer optimalt.
I tillegg til bruk av risikovurderingsverktøy er det vesentlig at politiet har god kunnskap om de særskilte kjennetegnene ved vold i nære relasjoner. De tette båndene mellom offer og gjerningsperson kan bidra til at få vil anmelde, at mange blir værende i volden over år og at offeret selv føler skyld og skam knyttet til voldsutøvelsen. Uten god kunnskap om slike forhold vil politiet kunne overse viktige signaler og ikke være i stand til å tilby adekvat hjelp.
Som et ledd i gjennomføring av nærpolitireformen og intern organisering av de nye politidistriktene er det presisert fra departementets side at det skal være egne fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse innenfor økonomisk kriminalitet, menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidistrikter. Dette for å sikre egne og sterke fagmiljøer på disse områdene. Når det gjelder spørsmålet om kompetanse om risikofaktorer spesielt og vold i nære relasjoner mer generelt vil jeg ta opp spørsmålet med Politidirektoratet for å klargjøre eventuelle behov for styrket kompetanse på dette området.
I tillegg til å øke kunnskapen og kompetansen innad i politiet er det vesentlig å legge til rette for godt samarbeid mellom etatene. Informasjonsdeling er et viktig virkemiddel for å forebygge i bredt perspektiv. Partnerdrapsstudien viste at det i alt for liten grad fant sted informasjonsdeling mellom ulike etater og at det er et behov for å understreke at avvergeplikten også gjelder der voksne er ofre.
Etter innspill fra blant andre Krisesentersekretariatet har jeg også tatt initiativ til å sette ned en gruppe som vil få i oppdrag å gjennomgå et antall partnerdrapssaker. Hensikten er at erfarne fagfolk skal vurdere flere saker i sammenheng. Gjennom sitt arbeid vil gruppen opparbeide kompetanse og vil ha et større grunnlag for sammenligning og systematisk analyse, enn den enkelte tilsynsmyndighet.