Begrunnelse

Som en konsekvens av innføring av NBS er det blitt skjerpet fokus på definisjonen av hva som er nettselskap. Videre har dette ført til at det er opprettet nettavregningsområder for å håndtere rapporteringsplikten. Utveksling av kraft inn/ut av et nettavregningsområde skjer der to nettselskaper møtes, et nettselskap og et produksjonsselskap eller tilknyttede abonnenter. Den skjerpede definisjonen har ført til endringer for selskap som eier overføringsnett. Uavhengig om det er rene produksjonslinjer, distribusjonsnett, regionalnett osv. så blir en definert som nettselskap med de krav som stilles til et nettselskap dersom en eier slike anlegg. Konsekvensen er at produksjonsselskap må avhende nettanlegg, og i flere tilfeller også krafttransformatorer. Dette er kritiske komponenter i verdiskapingstjenesten for en kraftprodusent. Kraftprodusenter mister kontrollen over vedlikehold, feilretting og reinvestering av disse komponentene. Ved feil vil nettselskap sette inn innsatsen der de får kilekostnader.
Produksjonsselskaper er ikke inne under den ordningen. Ved større feil der det kreves mye ressurser vil et kraftselskap måtte vente til det passer nettselskapet å rette feil på anlegg som helt eller delvis kun er til for å få strøm levert inn på nettet. Så lenge kraftselskapene har hatt kontroll på de komponenter de mener er vesentlige og nødvendig for å sikre at de får produsere har dette vært greit. Med det nye regelverket der produsenter må avhende viktige anlegg for sin verdiskaping, og mister kontroll på kritiske komponenter er situasjonene endret.