Rigmor Andersen Eide (KrF): Hvorfor gis det i dag ikke tilskudd til elevboliger (boliger for borteboere under Videregående opplæring) fra Husbanken, på lik linje med det som gis til studentboliger, og vil ministeren vurdere å endre regelverket på dette området?
Begrunnelse
I disse dager sluttføres inntakene til videregående opplæring, og mange elever starter jakten på et sted å bo. Det er vanskelig å finne oppdaterte tall på hvor mange som er borteboere i videregående opplæring per i dag, men tall fra 2011 tilsier at det på landsbasis er over 30.000 hybelboere i videregående opplæring. Regjeringens forslag om å lovfeste fritt skolevalg over fylkesgrensene kan øke dette tallet noe.
Noen elever velger å bli borteboere utfra ønsket om en bestemt utdanning. Flertallet av borteboerne er likevel ungdom som må flytte, fordi avstanden til nærmeste videregående skole er for lang til at dagpendling er mulig. I Finnmark og Nordland er om lag en tredel av alle ungdommer i videregående opplæring borteboere, men også i Sogn og Fjordane og i Nord-Trøndelag er reiseavstandsindeksene svært høye og borteboerne mange.
Årsakene til frafall i videregående skole er mange, men en tydelig risikofaktor er likevel nettopp hybelliv i ung alder. Dette er påpekt generelt i SINTEF-rapporten «Intet menneske er en øy» fra 2007, og ytterligere konkretisert i rapporten «Bortvalg og gjennomstrømming i videregående skole i Finnmark» fra Norut (2009). Her vises det til at frafallet blant borteboerne i Finnmark er om lag dobbelt så høy som hos hjemmeboerne.
Erfaringer fra Troms fylke, der man har vært bevisst de utfordringene borteboere har og har søkt å gi disse ekstra tett oppfølging fra skolenes side, er at man ser best resultater der man kan tilby elevhjem/internater. Her kan elevene tilbys måltider og sosiale aktiviteter, samt fysisk nærhet til skole og kommunale sentra.
Økonomi, endringer i skolestruktur og behov for betydelige oppgraderinger i foreldet bygningsmasse gjør imidlertid at stadig mer av dette tilbudet fases ut. Dermed blir elevene blir i stadig større grad henvist til det private leiemarkedet. I konkurranse med mer bemidlede studenter blir botilbudet gjerne av lav standard og utenfor sentrumskjernene, noe som igjen gir utfordringer for elever uten førerkort i distrikter med lite utviklet kollektivtilbud.
Signalene fra Troms er at det er vanskelig å finne en innretning for finansiering av oppgradering og nybygg av elevboliger, da tilskudds-ordningene ikke er innrettet mot dette formålet. Det virker også relativt uforståelig at det i dagens regelverk gis tilskudd til studentboliger og ikke til elevboliger.
Husbankens ordning med tilskudd på 37,5 % av totalrammen på studentboliger skal «bidra til et mer forutsigbart og rimelig boligtilbud for studenter». Det er umiddelbart vanskelig å se det annerledes enn at elever i utgangspunktet er en svakere stilt part enn studentene, både med tanke på økonomi, behov for skolenært botilbud og trygge, forutsigbare rammer rundt bostedet.