Skriftlig spørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1361 (2015-2016)
Innlevert: 23.06.2016
Sendt: 23.06.2016
Besvart: 28.06.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Dag Terje Andersen (A)

Spørsmål

Dag Terje Andersen (A): Hvorfor følger ikke politiet riksadvokatens klare instrukser om å prioritere arbeidsmarkedskriminalitet?

Begrunnelse

I rapport fra Riksrevisjonen kritiseres lang saksbehandlingstid og ugrunnet opphold i politiets etterforskning av arbeidsmarkedskriminalitet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var i 2015 237 dager. Mange saker hadde ugrunnet opphold i etterforskningen. I 13 saker tok det over et halvt år fra anmeldelse til første avhør. Riksrevisjonen konstaterer at for dårlig etterforskning, lang saksbehandlingstid og svak framdrift gjør det vanskelig å innfri Stortingets forutsetninger om at lovbrudd i arbeidslivet skal føre til reaksjoner.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet ble offentliggjort 21. juni 2016. Rapporten peker blant annet på lang saksbehandlingstid og ugrunnet opphold i politiets etterforsking av arbeidsmiljøkriminalitet.
Saksbehandlingstiden i arbeidsmiljøkriminalitetssaker har vist en positiv utvikling i de senere år. For 2015 lå den på 237 dager for de oppklarte sakene. Dette var 67 dager raskere enn i 2013 og 167 dager raskere enn i 2010. Det er Justis- og beredskapsdepartementets vurdering at det fortsatt vil være rom for å få ned saksbehandlingstiden i arbeidsmiljøkriminalitetssakene, i tråd med anbefalingene fra Riksrevisjonen.
Det er som representanten viser til slik at alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet er blant sakene det er gitt føringer om prioritering av i Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for 2016 (Rundskriv 1/2016). Politimesteren har ansvaret for at alle saker i distriktet som faller innenfor riksadvokatens prioriteringer gis forrang dersom det er knapphet på ressurser. Det er videre gitt føringer om at det skal tilstrebes kort saksbehandlingstid i de sentralt prioriterte sakene. Det er samtidig slik at kravet til hurtighet må vurderes opp mot oppklaring ved kompleks og alvorlig kriminalitet.
Den faktiske oppklaringen av saker som anmeldes til politiet er avgjørende. Jeg vil i den forbindelse vektlegge at oppklaringsprosenten for arbeidsmiljøkriminalitetssaker, i årene som dekkes av Riksrevisjonens undersøkelse, har ligget på mellom 60 og 69 prosent. Det er i den samme perioden kun kriminalitetstypene narkotika og trafikk som har en høyere andel oppklaring.
Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen på sine ansvarsområder, blant annet gjennom arbeidet med Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet og gjennom implementeringen av Nærpolitirefomen og det pågående arbeidet med å løfte etterforskingsfeltet i politiet.
Det tverretatlige samarbeidet mellom politi og kontrolletatene står sentralt i Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det er som oppfølging av tiltak i planen blant annet etablert en rekke samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet ulike steder i landet. Videre er det i 2016 etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet. Senteret startet sitt arbeid 2. mai 2016 og er lagt til Økokrim. De samarbeidende aktørene er politi, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten.
Jeg vil også trekke frem at Økokrim, som en oppfølging av tiltak i strategien, har utarbeidet en nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene, og mellom kontrolletatene og politiet. Videre at en arbeidsgruppe på oppdrag fra Politidirektoratet har utarbeidet forslag til tiltak, herunder lovendringer, for å lette informasjonsutvekslingen mellom etatene. Disse er nå til oppfølging i departementene som følger arbeidet med regjeringens strategi.
Gjennom implementeringen av Nærpolitireformen er det et sentralt mål å øke effektiviteten og kvaliteten i etterforskingsarbeidet i politiet. Det er som en bestanddel i reformen i 2016 utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet. Planen er utarbeidet av Politidirektoratet i samarbeid med Riksadvokaten. Planen skal være dynamisk. Jeg nevner også at det som ledd i oppfølgingen av reformen skal gjennomføres en påtaleanalyse, med formålet å videreutvikle påtalemyndigheten. Analysen skal blant annet vurdere om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse.