Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1338 (2015-2016)
Innlevert: 17.06.2016
Sendt: 20.06.2016
Besvart: 29.06.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Noen sykehus har lang venteliste på enkelte behandlingstilbud, mens andre sykehus har liten ventetid på samme behandling.
Mitt spørsmål blir da: Har sykehusledelse/ansvarshavende på et sykehus, plikt til å melde fra til pasientene at de kan få en betydelig kortere ventetid om behandlingen foregår på et annet sykehus, eller kan sykehusledelsen vente og håpe at andre sykehus får så få pasienter at tjenesten blir overført til dem selv, selv om det medfører lang ventetid for pasientene?

Begrunnelse

Vi vet at det er fritt sykehusvalg i Norge. Men det er også slik at noen sykehus har mindre ventelister på enkelte behandlinger enn andre.
Det virker som om noen sykehus ikke gir beskjeden videre til pasienten om at man kan velge et annet alternativ, dersom det sykehuset de har valgt eller blitt sendt til, har lang venteliste på akkurat deres behandling.
Et eksempel jeg kan trekke frem er fjerning av metall, innsatt etter brudd, hofte/kne/fot. Etter det jeg har fått høre har Sørlandet Sykehus Kristiansand veldig lang ventetid på behandling, mens Sørlandet Sykehus i Flekkefjord har betydelig mindre ventetid, og Sørlandet Sykehus i Arendal har aller minst og omtrent ingen ventetid.
Disse tre sykehusene samarbeider eller konkurrerer alt etter som man ser det.
Vi vet det er økonomisk lønnsomt å få utført de fleste behandlingstilbud slik at pasienten kan komme fortest mulig tilbake til jobb.
Jeg ser derfor at et samarbeid mellom sykehusene med og uten ventetid, vil være meget gunstig. Først og fremst for pasienten, men også for arbeidsgiver.
Dersom et sykehus trenerer dette av en eller annen grunn, er det med andre ord ikke bare pasienten som må lide.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister fra dag én har vært å skape å skape pasientens helsetjeneste. For å nå denne ambisjonen må pasientens rett til å velge stå i sentrum. Dette betyr blant annet at pasientene skal få all relevant informasjon og være med på å ta en beslutning på egne vegne om hvor utredningen eller behandlingen skal skje. I tillegg har regjeringen arbeidet med tiltak for å redusere ventetid.
Pasienter har rett til å velge hvor de vil motta nødvendig undersøkelse eller behandling. Som du sikkert er kjent med ble det innført fritt behandlingsvalg 1. november 2015. Retten til fritt behandlingsvalg erstatter og utvider den tidligere ordningen med fritt sykehusvalg. Med fritt behandlingsvalg får pasienter med rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste flere behandlingssteder å velge imellom. Formålet med ordningen er å redusere ventetider, styrke pasientenes valgmuligheter og stimulere de offentlige sykehus til å bli bedre og mer effektive. Sykehusene og fastleger har plikt til å informere pasienten om retten til fritt behandlingsvalg.
For at pasienten skal kunne ivareta sine rettigheter, er det viktig at pasientene får den samme informasjonen uavhengig av bosted og hvilket sykehus de er i kontakt med. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet maler for sykehusenes pasientbrev. I brevmalene står det blant annet at pasientene kan velge behandlingssted, dersom de opplever ventetiden som lang, eller av andre grunner ønsker et annet behandlingssted. Det er anbefalt at alle sykehusene tar i bruk brevmalene.
Det er nødvendig med informasjon om blant annet ventetider for å kunne ta gode valg om behandlingssted. Sykehusene er ikke pålagt en plikt til å ha oversikt over ventetider på andre sykehus. Det er imidlertid etablert egne nettsider der pasientene kan finne relevant informasjon. På www.helsenorge.no/velg-behandlingssted kan pasientene finne oversikt over behandlingssteder som de kan velge blant og ventetider ved behandlingsteder for en rekke undersøkelser og behandlinger. På nettsiden kan pasientene også finne antall utførte behandlinger ved hvert behandlingssted og lenker til nasjonale kvalitetsindikatorer. Ønsker pasientene å finne ut mer om sine valgmuligheter eller vil ha råd og veiledning, kan de kontakte deres fastlege eller ringe 800 HELSE og snakke med en pasientrådgiver.
Alle pasienter som er henvist og vurdert til å ha rett til helsehjelp i sykehus, skal få en juridisk frist for når helsehjelp senest skal gis. I tilfeller der sykehuset ikke har klart å skaffe tilbud innen fristen og et fristbrudd oppstår, skal sykehuset umiddelbart kontakte HELFO. HELFO vil da forsøke å finne et annet behandlingstilbud til pasienten. Sykehuset der fristbruddet har oppstått er ansvarlig for utgiftene.
I de tilfellene der fristbruddet ennå ikke har oppstått, og sykehuset ser at behandlingsenheten der pasienten står på venteliste ikke vil kunne gi pasienten et tilbud, kan sykehuset selv forsøke å finne et annet tilbud til pasienten innen fristen. Nasjonal helse- og sykehusplan stiller krav om at sykehusene samarbeider som "team" i nettverk. Dette innebærer blant annet at de enkelte sykehusene i et helseforetak bør samarbeide bedre for å utnytte den samlede kapasiteten i foretaket. Dersom sykehuset likevel ikke klarer å finne et tilbud til pasienten innen fristen, har sykehuset plikt til å varsle HELFO.