Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden sørge for å innhente et uavhengig kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for å utarbeide nye nasjonale retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i svangerskapet, og vil statsråden sørge for at alle kvinner i LAR får tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon i mellomtiden?
Begrunnelse
Hvert år fødes det mellom 40- 60 barn årlig som har sterke abstinenser som følge av at mor har vært under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i svangerskapet. Graviditet under LAR er uheldig, da det påfører barnet sterke smerter, abstinenser og mulige senskader. Et felles mål er derfor at færrest mulig av kvinner i LAR blir gravide.
Noen mener langtidsvirkende prevensjon bør være et krav for å få legemiddelassistert rehabilitering. Andre, som undertegnede, mener dette bør tilbys gratis ved oppstart av LAR, sammen med god veiledning.
Det er stor faglig skepsis til Helsedirektoratets råd om å opprettholde legemiddelassistert rehabilitering i svangerskapet, og det etterspørres nye nasjonale retningslinjer. Barneombudet, Barnelegeforeningen, Den Norsk Jordmorforening og andre mener at vi vet for mye om konsekvensene for barnet til å godta dagens praksis, og understreker at kunnskapsgrunnlaget lagt til grunn for retningslinjene er mangelfulle.
Dagens retningslinje er flere år gammel og det har kommet mye ny kunnskap som bør utgjøre grunnlaget for en ny praksis. Det var også flere negative høringsinnspill og dissens i prosjektgruppen som skrev retningslinjene. Undertegnede mener det på denne bakgrunn er stort behov for en uavhengig kunnskapsinnhenting når det gjelder konsekvenser for barns utvikling av å bli eksponert for eksempelvis metadon og buprenorfin i svangerskapet. Undertegnede mener at føre- var prinsippet og hensynet til barnet må veie tungt ved utforming av retningslinjene.
Det er forvirrende når Helsedirektoratet gir råd som mange fagfolk ikke kan stille seg bak og som de mener er utdaterte. Undertegnede mener at en uavhengig kunnskapsinnhenting haster, da det er økende dokumentasjon som understøtter at blant annet opiodeksponering kan gi organiske endringer i hjernen hos barnet, med ukjente negative langtidseffekter. I tillegg er det godt dokumentert at barnet utsettes for uakseptable lidelser. Undertegnede stiller seg undrende til at gratis langtidsvirkende prevensjon ikke allerede er et etablert tilbud til disse kvinnene. Det er grunn til å tro at de aller fleste kvinner vil velge langtidsvirkende prevensjon dersom de informeres godt om konsekvensene for barnet, og får et gratis tilbud.