Svar
Bent Høie: Som representanten Vennesland påpeker, viser multisenterstudien Barn som pårørende fra 2015 at 71 % av helsepersonell ikke har snakket med barna til sine pasienter de siste to månedene. Jeg er glad for at vi med denne studien for første gang har fått såpass omfattende kunnskap om og innsikt i disse barnas situasjon og hvordan helse- og omsorgstjenesten følger opp sitt ansvar. Så er jeg enig med representanten Vennesland i at vi i større grad må sikre at helsepersonell snakker med barna, slik at de kan komme fram med sine tanker og behov når deres nærmeste er syke.
Endringer i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven om oppfølging av barn som pårørende trådte i kraft 1. januar 2010. Lovendringene skal bidra til å styrke barnas rettsstilling og medvirke til at mindreårige barn av psykisk syke, rusavhengige, alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter skal få bedre oppfølging når foreldrene mottar helsehjelp.
Helsepersonell har plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, og spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av barna. Alle helseforetak og de fleste private institusjoner som har avtaler med det offentlige, har nå barneansvarlig personell. I følge resultater fra multisenterstudien – barn som pårørende, er det etablert 1400 barneansvarlig personell i helseforetakene. Helsedirektoratet utga i 2010 rundskriv 15/5-2010 om barn som pårørende med utfyllende kommentarer til lovbestemmelsene.
Multisenterstudien viser at spesialisthelsetjenesten bare delvis følger opp loven om barn som pårørende, og at det er mangelfull kartlegging og dokumentasjon og dermed udekkede behov når det gjelder henvisninger av barn og informasjon til barn. Studien viser at også kommunehelsetjenesten bare delvis følge opp loven om barn som pårørende, og at det ser ut til å mangle systemer for identifisering og kartlegging tilpasset familier som lever med sykdom, og dermed mangler også hjelp til barn og familier.
Det er allerede iverksatt tiltak for å følge opp resultatene fra multisenterstudien og de to øvrige rapportene om barn og ungdom som pårørende som kom i 2015. Helsedirektoratet har nedsatt en intern arbeidsgruppe som skal systematisere og gjennomgå funnene og anbefalingene fra de tre rapportene, for å vurdere hvilke tiltak som bør igangsettes. Helsedirektoratet vil i samarbeid med eksterne aktører (brukerorganisasjoner og relevante fagmiljøer) tilrettelegge for at nødvendige tiltak igangsettes. Deriblant at barn som pårørende i større grad får dele sitt perspektiv med helsetjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om styrket pårørendestøtte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Forslaget medfører at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak som også ivaretar pårørendes behov. Alle pårørende er omfattet av forslaget, også barn og unge.
Helsedirektoratet har under utarbeidelse en veileder for helsetjenestens arbeid med barn som pårørende, som har som målsetting at barn og unge som pårørende blir fanget opp tidlig og får nødvendig informasjon og oppfølging. Veilederen er et delkapittel i veileder for pårørende og deres familie. Ett avsnitt i veilederen beskriver hvordan helsepersonell bør tilrettelegge for at barn og unge får formidlet sine erfaringer til helsepersonell. Veilederen ferdigstilles i løpet av 2016.
Sørlandet sykehus HF leder kompetansenettverket BarnsBeste som samler, systematiserer og sprer kunnskap og erfaringer til tjenestene. Kompetansenettverket finansieres via basistilskudd til HSØ. På nettsiden til Barns beste finnes det flere verktøy for helsepersonell, deriblant et e-læringsprogram, og «snakketøyet» som fokuserer på at barn som pårørende har behov for å bli sett, hørt og involvert når foreldrene deres har psykiske vansker, rusproblemer eller er alvorlig somatisk syke.
Helsedirektoratet vil i løpet av 2016 motta ytterligere en rapport som er en delvis oppfølging av multisenterstudien. Den vil beskrive hvordan det går med barna og ungdommene med foreldre med rusproblemer 12 måneder etter første undersøkelse. Den vil si noe om hvordan situasjonen er og utfall for barna målt ved oppfølgingen.
Opptrappingsplanen for rusfeltet inneholder flere tiltak når det gjelder barn som pårørende, blant annet skal det vurderes å utarbeide kvalitetsindikator for arbeid med barn som pårørende. På denne måten vil vi få mer kunnskap om og vil kunne monitorere i hvilken utstrekning tjenesten arbeider med å inkludere barn som pårørende i sitt arbeide.
Det omfattende kunnskapsgrunnlaget som vi nylig har mottatt og de tiltak som er iverksatt og som vil bli iverksatt framover, mener jeg vil bidra vesentlig til at barn som pårørende i større grad vil bli sett og lyttet til. Mange av disse barna er i en svært vanskelig og sårbar situasjon som krever større oppmerksomhet og økt innsats, også fra helsepersonell. På den måten kan vi bidra til å bedre barns situasjon og stimulere til en god barndom og oppvekst for alle.