Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:234 (2015-2016)
Innlevert: 19.11.2015
Sendt: 19.11.2015
Besvart: 30.11.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hvordan ser statsråden på at pasienter som ønsker å gå til en valgfri lege blir straffet økonomisk fordi denne ikke har fastlegeavtale med kommunen, og vil statsråden foreta seg noe ovenfor denne gruppen?

Begrunnelse

Endringer i aldersgrensen for å arbeide ble endret 1. juli 2015(72 år). En fastlege som ble 70 før denne endringen ble gjort, fikk oppsigelse som fastlege. Men allikevel beholder han sitt kontor. Og mange av sine pasienter ønsker fremdeles å bruke han som sin lege. Utfordringen er at disse må betale mye mer enn andre pasienter som går til en som har en fastlegehjemmelavtale med kommunen. Dette fordi denne legen ikke får refusjon for konsultasjoner og resepter for sine pasienter. Da blir det pasientene som blir belastet. Noe som kanskje ikke er ønsket.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kommunen fikk med innføringen av kommunehelsetjenesteloven i 1984 et ansvar for den kommunale allmennlegetjenesten (senere omgjort til fastlegeordning). Det ble fra dette tidspunktet innført et krav om avtale med kommunen for å kunne få driftstilskudd. Per 1. juli 1998 ble det også innført et krav om å ha kommunal avtale for å kunne utløse refusjoner fra folketrygden. Kommunens ansvar når det gjelder å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen ble videreført og presisert i ny helse- og omsorgstjenestelov.
Regelverket fastsetter at en fastlegeavtale opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. Dersom legen etter fylte 70 år fortsatt ønsker å praktisere som fastlege, må kommunen samtykke til dette. Når legen fyller 75 år er det ikke mulighet for en slik individuell tilpasning.
Jeg har forståelse for at det kan oppleves som et savn å ikke kunne gå til sin tidligere fastlege når dennes avtale opphører, og at det føles økonomisk urettferdig å betale mer for å fortsette og benytte sin tidligere fastlege. Jeg mener samtidig det er viktig at offentlig finansiering styres inn mot de prioriterte pasient- og brukergruppene. For å få til dette er det viktig at kommunen beholder ansvaret for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. Det å gjøre endringer i regelverket som åpner for at pasienter hos en tidligere fastlege uten avtale også skal få refundert sine utgifter fra folketrygden, vil uthule kommunens ansvar på en uheldig måte. Fremfor å gi en generell adgang for leger uten avtale mulighet til å utløse refusjoner, vil jeg prioritere arbeidet med å legge til rette for fortsatt god fastlegedekning i alle landets kommuner.