Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:118 (2015-2016)
Innlevert: 27.10.2015
Sendt: 28.10.2015
Besvart: 02.11.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vil statsråden vurdere tiltak som bidrar til å sikre at økonomien til friskoler er solid nok til å drive ut skoleåret?

Begrunnelse

På grunn av dårlig økonomi måtte styret ved Røyken Videregående Steinerskole slå skolen konkurs midt i et semester. Skolen har hatt en vanskelig økonomi over lang tid. Likviditeten har vært stram, og skolen har ikke hatt noen reserver å tære på. Dette medfører at elevene får sin utdannelse avbrutt uten forvarsel, og det på en skole med annen pedagogikk enn det som er vanlig, noe som gjør deres situasjon ytterligere komplisert. En annen faktor som gjør dette spesielt vanskelig er at dette er en internatskole. Disse elevene står nå plutselig uten både skoleplass og bosted, og har fått beskjed å flytte ut av sin bopel i løpet av få dager.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Skoler godkjent etter friskoleloven mottar statsstøtte som utgjør rundt 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler, og de kan ta skolepenger med inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. I tillegg til de ordinære skolepengene kan skolene ta inntil 3 400 kroner per år for elever i grunnskolen og inntil 4 500 kroner per år for elever i den videregående skolen for dekning av utgifter til husleie eller kapitalkostnader. Jeg viser også til at det i 2014 ble opprettet et eget kapitaltilskudd til friskoler på statsbudsjettet.
Innenfor denne tilskuddsordningen har styret ved den enkelte friskole ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomiforvalting og håndterer sine betalingsforpliktelser. De aller fleste friskoler klarer dette, og det skjer sjelden at en skole må legge ned midt i skoleåret grunnet økonomiske problemer.
Friskoleloven stiller strenge krav til godkjenning av skoler med rett til statstilskudd, og regelverket gir adgang til å avslå søknader fra useriøse søkere. Til tross for dette vil det alltid være en viss risiko knyttet til valget av en friskole.
Konsekvensene for elevene ved nedleggelse avhenger av hvilket skoleslag det gjelder: Dersom en grunnskole blir nedlagt, skal hjemkommunen sørge for at elever i opplæringspliktig alder straks får et offentlig tilbud på nærskolen. Dersom en videregående skole blir lagt ned, kan elevene på lik linje med andre elever søke om inntak i en offentlig videregående skole innenfor den søknadsfristen som gjelder. Elevene kan også søke seg til andre friskoler, som da må vurdere om de har plass og kapasitet til å imot nye elever midt i skoleåret.
I forbindelse med konkursen ved Røyken videregående Steinerskole har jeg lagt til rette for at elevtilskuddet på visse vilkår kan følge med elever som velger å bytte til en annen friskole godkjent på samme grunnlag, og som der fortsetter med samme utdanningsprogram.
På denne bakgrunn anser jeg at tilskuddsordningen for godkjente friskoler er tilfredsstillende.