Siri Engesæth (V): Snart kommer den første nasjonale helse- og sykehusplanen. Vi vet at det frem til nå har blitt gitt politiske føringer til helseforetakene, som ikke har vært synlige. Det er uholdbart. Et eksempel er hvorvidt Bærum sykehus er et områdesykehus, eller om en ikkesynlig plan er å kun gi sykehuset akuttfunksjoner.
Kan ministeren bekrefte at Bærum sykehus har status som områdesykehus og kommentere at det blir åpen behandling av sykehusstrukturprioriteringer i de nasjonale helseplanene?
Begrunnelse
Akershus har to store sykehus og flere små. Ahus står trygt. Bærum sykehus er truet. Bærum sykehus er et allment sykehus med trussel om store endringer i horisonten. Det kan virke som noen heller ønsker de svære fysiske enhetene fremfor mindre funksjonelle enheter.
Bærum har 120 000 innbyggere. Området har spesielle utfordringer med kø på kritiske tider av døgnet i alle retninger. Bærum er i dag Norges 8.største akuttsykehus og betjener en av landets største befolkninger. Sykehuset må ha trygghet og utviklingsmuligheter passende til ansvaret. Det innebærer midler til investering, og tilstrekkelig med funksjoner som understøtter den driften som trengs med befolkningens størrelse.
I Vestre Vikens utviklingsplan står det at det skal være likeverdig fordeling av områdefunksjoner. I praksis ser det ut til at investeringer skal gå til de nye store, mens de eksisterende skal avstå funksjoner.
Bærum sykehus er et områdesykehus. Sykehuset har i dag akuttberedskap innen indremedisin, generell kirurgi og noe av det beste innen ortopedi, fødetjenester samt anestesi for kirurgi, akutt indremedisin og fødselshjelp, og i tillegg røntgen og laboratorietjenester av god kvalitet og med flere modaliteter innen det sykehuset dekker. Venstre mener sykehuset også burde ha barneleger nok til å ha en poliklinikk for barn slik at disse skal slippe dagpendling til Drammen for behandling, og akutte hendelser.
I tillegg til områdesykehusfunksjoner, mener Venstre at både områdesykehus og lokalsykehusene må avlaste universitetssykehusene ved at enkelte spesialiserte oppgaver legges ut til disse.
Befolkningssammensetning og sykdomsspekter er i rask endring. Dette påvirker etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester og krever endringsvilje og fleksibilitet. Sykehusstruktur og behandlingstilbud må derfor vurderes fortløpende. Det er klart. Vi, politikerne, må derfor sørge for at dette kommer opp til politisk vurdering. Det er intensjonen bak helseplanen som snart kommer. I dag vet vi at det gis politiske føringer til helseforetakene, som ikke blir synlige. Det er uholdbart. Det er rett og slett store svakheter knyttet til dagens system med ansvarsfordeling og byråkratisering. Venstre ønsker en åpen og tydelig styring av omstillingsprosesser der politisk ansvar blir synliggjort.
Venstres intensjon med den nasjonale helse- og sykehusplan er rullerende årlig forankre og ansvarliggjøre hvordan vi definerer og konkretiserer sykehusstrukturen, behandlingstilbudet og de overordnede prioriteringene i helsevesenet. Ved en slik rullerende plan vil det komme tydelig frem ved votering hvilke sykehus det satses på og hvorfor.
Det holder ikke med et svært sykehus i Buskerud. Det holder ikke med store sykehus i Oslo. Det er i tillegg aldeles umoderne å tro at store fysiske bygninger er svaret. Moderne teknologi gjør det nå mulig å ha passe store fysiske enheter med tilgang til eksperter like effektivt som om de satt i rommet ved siden. Vi kan ha organisatoriske håndterbare enheter, og større administrative.