Begrunnelse

Norske aktører er ledende i å presse frem skipsfart i Arktis. Skipene ledsages av isbrytere. Russlands president Putin har i Arktisk råd sagt at nordøstpassasjen er en av de aller største økonomiske mulighetene for Russland.
Vi er ikke i tvil om at klimaeffekten er reell. Vi må kutte CO2. Vi må også unngå direkte smelting. Sotlegging av Arktis medfører raskere smelting av isen og isbryting medfører en råk som tiltrekker seg varme. Råka er en ting, i tillegg kommer sotutslippene som er enorme. Disse kommer i tillegg til all soten som langtransporteres og som lander i de arktiske strøk. Alle har gått barbent på asfalt. Lys asfalt kan være kjølig selv på en stekende dag. Svart asfalt brenner beina.
Noen norske aktører har tatt til ordet for at Norge ikke må motarbeide trafikken. Det er ikke motarbeiding å bremse når skaden virkelig kan såre det sårbare miljøet - ikke bare ved lokale utslipp og hendelser, men regionalt og globalt ved ikkeopprettbar forsering av issmelting. Det vil bli skipstransport, men vi må gjøre det vi kan for å utsette tidspunktet for når isen endelig er smeltet.
Polarkoden er viktig for Norge som kyst- og flaggstat. Det er også viktig for kloden. Det er vurdert i Norges interesse at polarkoden etableres med klare sikkerhets- og miljøkrav som kommer i tillegg til andre konvensjonskrav. Koden skal sikre at skipenes design, utstyr og operasjon er egnet for seilas i polare farvann og at miljøhensyn adresseres på en riktig måte, men det stilles spørsmål både fra sjøfartsorganisasjonene, sjøoffiserene og andre forbund, miljø- og sikkerhetsorganisasjonene om dette er nok og om det vil kunne håndheves. Det er mye usikkerhet knyttet til om de ulike flaggstatene har kompetanse til å sjekke at rederiene håndhever regelverket, og om kravene vil følges opp globalt.
Når isen har smeltet og reglene er klare kan næringsvirksomhet basert på nordøstpassasjen ta seg opp. Men inntil da må vi holde hodet, og Arktis, kaldt og slutte å forsere klimaødeleggende trafikk.