Skriftlig spørsmål fra Siri Engesæth (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:53 (2015-2016)
Innlevert: 09.10.2015
Sendt: 09.10.2015
Besvart: 16.10.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Siri Engesæth (V)

Spørsmål

Siri Engesæth (V): Marianne Heske har satt opp et falleferdig hus utenfor Stortinget for å minne oss om at vanlig bygg forfaller mens samfunnet bruker ressurser og krefter på monumentalbygg. Landet rundt faller vår bygningsarv ned, mens Riksantikvaren freder Operaen, Akershus festning og andre monumentalbygg, samtidig bruker staten 350 millioner på Eidsvollsbygningen.
Hvordan har statsråden tenkt å nå 2020-målene, når behovet er 200 millioner ekstra hvert år frem mot 2020?

Begrunnelse

I Sundvollenerklæringen sier Regjeringen at den vil prioritere fredete eiendommer i privat eie. St. meld. nr.. 16 (2004-2005) Leve med Kulturminner ble lagt frem for Stortinget med mål om at: Innen 2020 skal det årlige tapet av verneverdige kulturminne minimeres, fredete og fredningsverdige kulturminner skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå,…. I 2008 påpeker Riksrevisjonen at Klima- og miljødepartementet ikke følger godt nok opp. I 2013 følger KLD opp med Stortingsmeldingen Framtid med fotfeste hvor 2020-målene gjentas. I det fremlagte budsjettet er det lagt opp til nullvekst for fredete bygg i privat eie.
Dette er alvor. Det fins referansekommuner hvor man måler tapet årlig. Det ligger nå på 1 %, over dobbelt så mye som forventet. I 1982-3 hadde Sola kommune opptelling av sine verneverdige, SEFRAK bygg. Ved telling nå i 2014 hadde 50 % av byggene gått tapt.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Da St.meld. nr.16 (2004-2005) Leve med kulturminner ble behandlet, sluttet et samlet storting seg til de foreslåtte nasjonale målene for kulturminnepolitikken. Disse omfattet mål om at man innen 2020 skulle minimere det årlige tapet, at fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skulle være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå og at et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skulle være fredet. For å målrette og effektivisere arbeidet med å nå målene ble det gjennom St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand etablert ti bevaringsprogram.
I Meld. St. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste ble både ambisjonsnivået og målene som Stortinget vedtok i 2005 opprettholdt og videreført.
De ti bevaringsprogrammene har vært det viktigste virkemiddelet i arbeidet med å nå 2020-målene knyttet til de fredete og fredningsverdige kulturminnene og kulturmiljøene, og da særlig målet om ordinært vedlikeholdsnivå. Dette har vært en vellykket satsing som har gitt mange gode resultater. Til tross for en vesentlig opptrapping av tilskuddsmidlene viser en gjennomgang at flere av bevaringsprogrammene er preget av etterslep, noe som også skyldes manglende kapasitet og tilgang til riktig fagkompetanse. Bildet varierer imidlertid fra program til program.
Norsk kulturminnefond, som ble opprettet i 2002, er hovedvirkemiddelet i arbeidet med å ta vare på mangfoldet av verneverdige kulturminner. I perioden fra 2005-2016 (budsjettforslag) har budsjettet til Norsk kulturminnefond økt fra 13 millioner kroner til 77,2 millioner kroner. Videre er kommunene særlig viktige for god forvaltning av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, men det krever kompetanse, innsikt i lokalhistorien og kunnskap om kulturminnene. Som en oppfølging av funnene som ble trukket fram i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon fra 2009, er det satt i gang flere satsinger som skal bidra til å sikre viktig kulturminner og kulturmiljøer lokalt. Dette omfatter blant annet lokale registreringer, veiledningsmateriell og stimuleringsmidler.
Det er de respektive statlige sektormyndighetene som har ansvar for å sette sine fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer i stand. Dette var blant annet tilfelle med Eidsvollsbygningen, som representanten Siri Engesæth trekker fram i spørsmålet. Kulturdepartementet var her formelle eier og den som sørget for at bygningen ble satt i stand. Eierskap og bygningsmessig forvaltning av Eidsvollsbygningen er i 2014 overført til Statsbygg.
Som nevnt ovenfor er ett av målene at et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020. Dette innebærer at fredningslisten både skal gjenspeile en geografisk, sosial, næringsmessig og tidsmessig bredde. Det betyr også at enkelte signalbygg skal være representert på fredningslisten. For å sikre at man når målene knyttet til representativitet, har Riksantikvaren utformet en fredningsstrategi, som skal ligge til grunn for vurderingen av hvilke objekter man velger å frede.
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 varslet at vi vil komme tilbake med en gjennomgang av måloppnåelsen på kulturminnefeltet og en vurdering av veien videre i budsjettforslaget for 2017. Målet er å få et best mulig grunnlag til å gjøre de riktige prioriteringene framover.