Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1462 (2014-2015)
Innlevert: 24.09.2015
Sendt: 24.09.2015
Besvart: 02.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Vil statsråden se på muligheten for å utvide gyldighetstiden på Europeisk helsetrygdkort?

Begrunnelse

Gyldighet for et norsk pass er i ti år. Til sammenligning, er Europeisk helsetrygdkort "normalt gyldig i tre år" under forutsetning av medlemskap i folketrygden. Det ville kunne frigjøre ressurser dersom dette helsekortet får tilnærmet like lang levetid som et pass. Samtidig har HELFO 12 ukers behandlingstid for å refundere utlegg, dersom kortet har gått ut på dato. Dette kan bety store kostnader til utlegg for flere pasientgrupper som opplever å bli syke på ferieturen sin. Etter mitt syn, vil det bli enklere for forbrukeren dersom kortets varighet samsvarer med for eksempel passet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Europeisk helsetrygdkort dokumenterer retten til helsetjenester som blir nødvendige under midlertidig opphold i et annet EØS-land. Utstedelse av europeisk helsetrygdkort innebærer at norske myndigheter (HELFO) påtar seg betalingsansvaret dersom medlemmet får behov for helsetjenester under midlertidig opphold i andre EØS-land.
For å få utstedt europeisk helsetrygdkort fra norske myndigheter må man i tillegg til å være statsborger av et EØS-land, ha medlemskap i folketrygden.
Det er opp til den institusjon som utsteder europeisk helsetrygdkort i det enkelte EØS-land å fastsette gyldighetsperioden av kortet. I Norge er varigheten satt til 3 år. Gyldighetsperioden av kortet varierer mellom de enkelte EØS-landene. I mange land er det fastsatt ulike gyldighetsperioder for ulike persongrupper, avhengig av den forventede varigheten av den forsikredes rettigheter. Det differensieres for eksempel mellom studenter, grensearbeidere, utsendte tjenestemenn og pensjonister. Når det gjelder de andre nordiske landene, er den generelle gyldighetstiden i Sverige også 3 år, mens i Finland har kortet en generell varighet på 2 år. Danmark og Island har differensiert gyldighetstiden etter persongrupper, med en lengste gyldighet på 5 år for pensjonister. I andre EØS-land kan gyldighetsperioden variere fra 6 måneder til 6 år. Bulgaria, Sveits og Østerrike er de eneste landene hvor maksimal varighet av europeisk helsetrygdkort er satt til 10 år, og da bare for pensjonister.
Ved fastsetting av gyldighetsperioden for europeisk helsetrygdkort må hensynet til administrasjonskostnader ved hyppig fornying av kortet veies opp mot andre hensyn, som for eksempel faren for misbruk. Kortet dokumenterer at vedkommende er medlem i folketrygden med rettigheter etter EØS-forordningen i den angitte perioden. Lengden på trygdetilknytningen til Norge vil imidlertid kunne variere, sett i lys av at det er økende mobilitet over landegrensene innenfor EØS-området i forbindelse med arbeid, studier, bosetting mv. Dette skiller seg fra et pass som knytter seg til statsborgerskap og som i mindre grad vil være gjenstand for endringer.
I denne forbindelse vil jeg også vise til at det europeiske helsetrygdkortet enkelt kan fornyes ved å bestille på nettet eller ringe HELFO. Leveringstiden er 10 dager. Dersom det oppstår behov for helsehjelp under et opphold og pasienten ikke har gyldig helsetrygdkort, så er det også mulig for vedkommende å henvende seg til HELFO og be om en såkalt "hasteblankett". Hasteblanketten er et papirdokument som gir akkurat de samme rettighetene som følger av et europeisk helsetrygdkort.
Jeg forstår at det kan virke urimelig at det er lang saksbehandlingstid på søknader om refusjon av utlegg, dersom kortet har gått ut på dato. En av grunnene til dette er at europeisk helsetrygdkort gir rett til nødvendige helsetjenester i oppholdslandet etter oppholdslandets lover og regler. Dette betyr at det er oppholdslandet som avgjør om den aktuelle helsetjenesten er stønadsberettiget og hva pasienten eventuelt skal betale som egenandel., Når man mottar helsetjeneste i utlandet uten å ha gyldig helsetrygdkort, må HELFO i forbindelse med refusjonssøknad som regel sende en forespørsel til oppholdslandet for å få avklart hvor mye den konkrete behandlingen ville ha blitt dekket med dersom pasienten hadde forevist et gyldig europeisk helsetrygdkort. Dette påvirker saksbehandlingstiden i slike refusjonssaker.