Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1454 (2014-2015)
Innlevert: 21.09.2015
Sendt: 21.09.2015
Besvart: 28.09.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hvilke aktive og effektive tiltak vil klima- og miljøvernministeren foreta seg kommende høst og vinter for å sørge for at jervebestanden blant annet i Oppland og Hedmark kommer ned på vedtatt bestandsmål og ikke forblir dobbelt så høyt fram mot neste beitesesong?

Begrunnelse

Nok en beitesesong er over og nok en gang opplever Oppland og særlig Gudbrandsdalen store rovdyrtap. Særlig har jerven tatt grovt for seg av sauebøndenes besetninger. Rovdata viser at bestandsmålet for jerv i region Oppland ikke bare er oppfylt, men overoppfylt og nærmer seg en dobling av hva som skal være kvoten. Fra 4 til 7 i Oppland og fra 5 til 10 i Hedmark! Dette betyr i klartekst at regjeringen har mislyktes i forvaltning av jerven og at den slett ikke fungerer. Senterpartiet har i Stortinget foreslått en rekke tiltak. Blant annet å utvide lisensjakta på jerv med oppstart fra 10.august og å utvide jaktdagen. Senterpartiet foreslo også å tillate åtejakt med lys og lykt ved sporjakt samt kameraovervåking ved bås.
Det ble også foreslått å gjøre det lettere å bruke snøskuter for uttransport av båser og åte. Det ble også foreslått å ta ut rest av lisensjakta på jerv før beitesesongen. Dette som noen eksempler. Dette stemte regjeringspartiene i mot i Stortinget. I stedet har regjeringen nå bestemt at man skal sette ned et utvalg som skal se på kostnadene ved rovdyrpolitikken også for beitenæringa. Det er vel og bra, men det blir nok en gang byråkratisk utredningsarbeid som ikke vil avhjelpe de bøndene som har slitt med store rovdyrtap også i år. Det er kun en effektiv og konkret oppfølging av rovdyrforliket som vil kunne avhjelpe situasjonen.
Situasjonen er kritisk for sauenæringa i Gudbrandsdalen. I et samfunnsperspektiv handler beitenæringa om grunnlaget også for bosetting i dalen. Når beitedyra er gitt prioritet, så må de ha det, ikke rovdyra. Bestanden må beskattes nå og det forventes aktive tiltak fra klima- og miljøvernministeren ut over nye utredninger!

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Av rovviltforliket i 2011 framgår det at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av Bernkonvensjonen, bestemmelsene i naturmangfoldloven og den todelte målsettingen. Dette gir ganske klare rammer for hvordan rovviltforvaltningen skal praktiseres. Blant annet har Stortinget vedtatt at det nasjonale bestandsmålet for jerv er 39 årlig fødte valpekull (ynglinger).
I tråd med rovviltforliket skal lisensfelling være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen. Lisensfelling av jerv har så langt ikke fungert effektivt nok i bestandsreguleringen av jerv, men her er det relativt store regionale forskjeller. I flere områder, deriblant Oppland og Hedmark som representanten viser til, har det den senere tid blitt felt en større andel av de tildelte lisensfellingskvotene.
Jeg er opptatt av å ha en tydelig og effektiv forvaltning av rovvilt. I forkant av årets lisensfellingsperiode er det gjort flere konkrete tiltak med mål om en mer effektiv bestandsregulering av jerv. Jeg har blant annet vedtatt en prøveordning for bruk av kunstig lys under åtejakt på jerv og kameraovervåking/elektronisk overvåking for tilsyn med fangstbåser. Syv prosjekter fordelt over nesten hele landet er med i prøveordningen, blant annet et prosjekt i Oppland. Alle kan søke Klima- og miljødepartementet om å få delta. Videre er det i år gjort endringer i regelverket for motorferdsel som etter søknad til kommunen åpner for bruk av snøskuter til uttransportering av åte, åtebu og fangstbås, samt tilsyn med fangstbås. Endringene i regelverket for motorferdsel er varige regelverksendringer og altså ikke knyttet til prøveordningen. Jeg har tro på at disse tiltakene på sikt kan bidra til en bedre og mer effektiv bestandsregulering av jerv gjennom den ordinære lisensfellingen.
Det vil fortsatt være behov for såkalte ekstraordinære uttak i regi av miljøforvaltningen. Behovet for slike uttak blir årlig vurdert av Miljødirektoratet blant annet på bakgrunn av skadesituasjonen i ulike områder. Det er over flere år gjennomført en rekke uttak av enkeltindivider samt hiuttak der mordyr og/eller valper (dvs. ynglinger) avlives. Jeg har gitt forvaltningen beskjed om å ha en høy beredskap for så langt det er mulig å forebygge skader på beitedyr. Dette mener jeg er fulgt opp på en god måte og det er brukt store ressurser på dette. De to siste årene er det eksempelvis gjennomført syv hiuttak i Oppland. Ved fratrekk av hiuttakene har bestanden i 2014 vært eksakt på og i 2015 (foreløpige tall) nokså nær det regionale bestandsmålet for Oppland.
Store deler av skadene på beitedyr som er forårsaket av jerv skjer innenfor områder som av rovviltnemndene er prioritert for yngling av jerv. I prioriterte yngleområder skal jerven ha forrang, og beitenæringene skal tilpasses med utgangspunkt i en fast etablert jervebestand. Det innebærer at forvaltning og beitenæring i samarbeid må finne best mulige forebyggende tiltak og løsninger utover det å felle jerv. Jeg mener det er et potensial for reduserte tap av beitedyr gjennom en tydeligere soneforvaltning, og har bedt de regionale rovviltnemndene om å arbeide videre for å finne best mulige løsninger på dette både i den enkelte region og på tvers av region- og landegrenser.
Avslutningsvis vil jeg vise til at de foreløpige tallene over påviste skader på sau tyder på at skadene grunnet jerv denne beitesesongen har vært noe lavere enn i fjor i Oppland og vesentlig lavere i Hedmark. Endelige tall vil ikke foreligge på en stund ennå, men så langt ser tapsutviklingen bra ut. Jeg forstår at dette er en mager trøst for de enkeltbrukere som fremdeles opplever store tap, men mener likevel dette er positive signaler for alle som er opptatt av rovviltpolitikken.