Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1276 (2014-2015)
Innlevert: 06.08.2015
Sendt: 06.08.2015
Besvart: 17.08.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Statsråden har i likhet med undertegnede vært opptatt av at konkurransen i laboratorier- og radiologimarked må innrettes slik at vi har et velfungerende marked med flere leverandører, både av hensyn til pris men også av hensyn til brukerne.
Når flere helseforetak nå planlegger store konkurranser, vil statsråden sørge for at helseforetakene følger opp vårt felles ønske om delte anbud og forutsigbare og lengre kontraktsperioder?

Begrunnelse

Private leverandører står for ca. 30 % av utførte polikliniske radiologiundersøkelser i Norge. Undersøkelsene utføres på grunnlag av rammeavtaler med de regionale helseforetakene, som inngås etter anbudskonkurranser. For å kunne levere tjenestene kreves det at leverandørene investerer i et radiologisk institutt innen det geografiske området som RHF-ene definerer. Det innebærer investeringer i størrelsesordenen 30 – 50 mill. kroner. RHF-ene bestemmer avtalenes lengde og mens den økonomiske levetiden på utstyret er 10-15 år, så opererer RHF-ene med avtaleperioder fra 2 til 6 år (hhv 2+1+1 år og 4+1+1 år). Normal løpetid for avtalene har vært 4 år. Siden RHF-et i prinsippet er eneste kjøper av polikliniske radiologiske tjenester innen et geografisk område, løper leverandørene en risiko for ikke å få tilbakebetalt investert beløp.
Etter at Helse Sør-Øst i 2010 tildelte radiologiavtaler på en slik måte at én dominerende aktør fikk størstedelen av volumet, og en annen stor aktør med mange institutter ikke fikk noe, endret Helse Sør-Øst sin praksis slik at det normalt ble minst to leverandører innen hvert sykehusområde. Endringen i HSØ sin praksis ble gjennomført etter en interpellasjon fra daværende representant Bent Høie (Sak nr. 2 i Stortingets møte torsdag den 13.januar 2011). Fra interpellasjonen siteres: «Etterlevelse av anskaffelsesregelverket er viktig, men ikke en garanti i seg selv for at det sikres et velfungerende marked. Innkjøp på velferdsområdet må sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og forutsigbarhet for samarbeidspartnerne. Det er svært uheldig hvis den langsiktige konsekvensen av et anbud er at staten bidrar til at det ved neste korsvei ikke er et eksisterende marked. Da vil en kortsiktig økonomisk gevinst ved lav pris føre til monopoldanning og høy pris.»
De øvrige RHF-ene har imidlertid ikke lagt opp til at pasientene får en valgfrihet mellom flere institutter, det vil si en konkurranse mellom uavhengige institutter i markedet mellom anbudskonkurransene, slik som HSØ har gjort. Resultatet er at det nå er én privat radiologileverandør med avtale i Helse Vest, én i Helse Nord og én helt dominerende aktør i Trøndelagsfylkene (Helse Midt). Det er ventet konkurranse om nye avtaler i Helse Vest og i Helse Nord om kort tid. Det er imidlertid ikke gitt signaler om at disse konkurransene vil bli anlagt slik at det blir mulig å få flere private leverandører i for eksempel store befolkningssentra som Bergens-regionen og Stavanger-regionen.
En annen måte de regionale helseforetakene påfører radiologileverandørene unødvendig risiko på og dermed hindrer konkurranse, er å utlyse anbud så sent før nye kontrakter må inngås, at leverandørene ikke rekker å planlegge for nye institutter eller utstyr som konkurransen krever. HSØ har nå varslet at de vil kunngjøre en helt ny konkurranse bare om lag 6 måneder før leveranse skal starte. Det tar minimum 6 måneder å etablere et radiologisk institutt på en forsvarlig måte. Helse Vest varslet at de over sommeren vil utlyse en konkurranse mer enn 12 måneder før ny leveranse starter.
For å sikre et velfungerende marked innen radiologiske tjenester i Norge med akseptabel risiko for leverandørene kontraktsperiodene være på 6 år, og at leverandørene blir kjent med avtaleutløp minimum 12 måneder før, samt at det legges opp til at flere leverandører kan bli tildelt kontrakt innen større geografiske områder, og at det går minimum 12 måneder fra anbudsutlysning til oppstart av leveranse.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er opptatt av at spesialisthelsetjenesten aktivt bruker private tjenesteleverandører og har derfor bedt helseregionene om å kjøpe mer fra private for å redusere ventetider, avhjelpe flaskehalser og videreutvikle samarbeidet mellom private og offentlige tjenesteytere. Det kommer frem i oppdragsdokumentene for både 2014 og 2015. Samtidig er jeg opptatt av at en fra det offentliges side ivaretar de hensynene som ligger bak regelverket for offentlige anskaffelser ved å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Det er videre viktig at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. I dette ligger det både en respekt for tilbydere og deres behov for å kunne delta i konkurranser på en god måte, og at en ivaretar hensynet til markedsutvikling m.v. Det er videre korrekt som representanten Toppe påpeker, at jeg er opptatt av at en gjennom offentlige anskaffelser av helsetjenester må søke å sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og forutsigbarhet for samarbeidspartnerne.
Det er som kjent de regionale helseforetakene som etter lovverket har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen, herunder vurdere hvorvidt det er behov for å kjøpe tjenester fra private tilbydere for å ivareta sitt ansvar, og til sist å gjennomføre dette i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Disse vurderingene skjer samtidig innenfor de styringsmessige rammene departementet har satt for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Jeg mener at de regionale helseforetakene gjennomgående håndterer dette på en god måte, og at de følger opp de styringsmessige krav som knytter seg til bruk av private, samarbeid og anskaffelsesrettslige forhold m.v.
I forbindelse med dette spørsmålet har jeg fått informasjon fra de regionale helseforetakene, og da særlig knyttet til de forestående anskaffelsene som representanten trekker frem. Helse Vest RHF har orientert meg om at de frem til nå, blant annet for å sikre godt samarbeid både faglig og administrativt, har valgt å kun ha én leverandør per by innen for eksempel radiologi. De har imidlertid tatt opp spørsmålet om deling av volum med de aktuelle leverandørene i sin dialog med disse før sommeren, og har også i den pågående prosessen selv vurdert deling av volum per geografisk sted på nytt. I denne gjennomgangen har Helse Vest RHF sett at det kan være hensiktsmessig å dele opp volumet i de større byene. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis en riktig konklusjon for alle byer. Man må innse at volumet i avtalene må være så stort at det oppfattes som drivverdig for aktuelle leverandører, og at de innebærer en økonomi som gir grunnlag for nødvendige investeringer osv. I Helse Nord RHF har en for eksempel et befolkningsgrunnlag i byene som neppe gir forutsetninger for å dele markedsgrunnlaget på flere leverandører i den enkelte by. Dette er likevel ikke til hinder for at en kan få ulike leverandører i de aktuelle byene Bodø og Tromsø. Helse Sør-Øst RHF har erfart at de i et par sykehusområder har utfordringer knyttet til økte ventetider og svartider på radiologiske undersøkelser, og ser dette i sammenheng med at det kun er én leverandør i de aktuelle geografiske områdene. De har derfor konkludert med at de ønsker minst to leverandører innenfor hvert sykehusområde ved neste avtaleinngåelse, for å sikre leveringssikkerhet og konkurranse.
Avtalelengder er en problemstilling som alle regionene er opptatt av ved kjøp av helsetjenester. De har oppfattet og søker å etterleve eiers krav om langsiktighet og forutsigbarhet i avtalerelasjonene med de private. Det er imidlertid en realitet at det innenfor enkelte områder er behov for endringsmuligheter i samarbeidet mellom offentlige og private, og at avtaler må kunne endres for å møte nye behov osv. Innføring av pakkeforløp, fritt behandlingsvalg og en økende etterspørsel etter MR og PET-CT illustrerer ulike faktorer som slår inn i det offentliges behov for kjøp av tjenester. Samarbeidet med private leverandører må kunne reflektere endringer i behov og etterspørsel, og avtaler må kunne endres i tråd med dette. På en annen side så er det heller ikke tvil om at avtalelengde kan påvirke aktuelle leverandørers investeringsvilje og evne til å inngi gode tilbud til det offentlige. Kunsten blir å finne balansen mellom disse ulike hensynene.
Helse Vest RHF har orientert meg om at de ønsker å se på mulighetene for å tilby avtalelengder som går utover hovedregelen i forskrift om offentlige anskaffelser om at rammeavtaler ikke kan inngås for lengre enn fire år om gangen. De har imidlertid ikke konkludert på om de aktuelle unntaksbestemmelsene kan komme til anvendelse i den pågående prosessen. Helse Sør-Øst RHF vil gjøre en endring i avtalelengden fra tidligere avtale om kjøp av radiologiske tjenester, fra 2+1+1 år i eksisterende avtale til 3+1 år i ny avtale. Helse Nord RHF opprettholder en avtalelengde på 3+1 år slik det fremgår av den utlyste konkurransen, men har samtidig sagt at de vil vurdere lengre varighet på avtalene neste gang.
Når det gjelder problemstillingen som representanten Toppe tar opp knyttet til utlysing av anbud og frister for tilbud, så er vurderingene av dette sikkert forskjellig ut i fra hvilket ståsted man har. Ingen av partene er imidlertid tjent med at fristene blir for korte. Helse Vest RHF har allerede igangsatt sitt arbeid med anskaffelse av radiologitjenester i Bergen, Haugesund og Stavanger, hvor dagens avtaler løper frem til 31.08.16. Helse Nord RHF kunngjorde ny konkurranse med forhandling for kjøp av radiologiske tjenester fra private 15.06.15, og nye avtaler skal gjelde fra 01.01.16. Helse Nord RHF har vurdert om dette er tilstrekkelig tid for at eventuelle nye leverandører skulle kunne etablere seg, og har kommet til at dette er tilstrekkelig basert på blant annet de erfaringer de har fra tidligere konkurranser i egen region og i regionene for øvrig, samt særlig rettsavgjørelse fra Inntrøndelag tingrett avsagt 30.04.12. I den aktuelle saken hevdet saksøker, et privat røntgeninstitutt at 10-12 uker er minimumstiden for å etablere et komplett røntgeninstitutt. Tidsrommet fra Helse Nord RHFs avtaleinngåelse med aktuelle leverandører (stipulert til siste uke i september) til oppstart, er 13 uker. For øvrig så er det også verdt å merke seg at tingretten i den aktuelle saken fastslo at det må kunne kreves at leverandører som ønsker å etablere seg starter forberedelser, innenfor rimelige kostnader og risiki, for å etablere lokaler, for eksempel ved intensjonsavtaler, søknader til offentlige myndigheter, kontakt med mulige ansatte før en eventuell tildeling av kontrakt. Potensielle nye leverandører i Helse Nord kunne derfor starte sine forberedelser mer enn 6 måneder før oppstart av avtalen.
Helse Sør-Øst RHF har kommet til at dagens avtaler knyttet til kjøp av radiologiske tjenester ikke tilfredsstiller det behovet de har for å kunne ivareta sitt ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester i sin region, og har derfor igangsatt en ny anskaffelse. Her legges det opp til en avtaleinngåelse primo november 2015 og en ønsket oppstart 01.01.16, men med krav om oppstart senest 26 uker etter kontraktsinngåelse for å skape en større forutsigbarhet for aktuelle nyetablerte leverandører.
Avslutningsvis vil jeg oppsummere med at jeg fortsatt mener at spesialisthelsetjenesten skal søke å sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og forutsigbarhet for samarbeidspartnerne i sine offentlige anskaffelser av helsetjenester, og at dette i den enkelte anskaffelse må balanseres opp i mot andre aktuelle hensyn. Siktemålet må være at en har en effektiv bruk av spesialisthelsetjenestens samlede ressurser til pasientens beste.