Skriftlig spørsmål fra Per Rune Henriksen (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1175 (2014-2015)
Innlevert: 19.06.2015
Sendt: 19.06.2015
Besvart: 25.06.2015 av olje- og energiminister Tord Lien

Per Rune Henriksen (A)

Spørsmål

Per Rune Henriksen (A): Boligblokker nektes i dag å ta i bruk felles måling som er en forutsetning for å bli plusskunder. Nærings- og boligbygg har identiske tilkoplinger til nettet. Det er ingen faglig begrunnelse for forskjellsbehandling mellom boligblokker og næringsbygg.
Vil statsråden vurdere å gi boligblokker og næringsbygg samme mulighet til å bli plusskunder ved å fjerne forbudet mot felles måling i boligblokker?

Begrunnelse

Felles måling og avregning av strøm var inntil 2010 tillatt i boligblokker og næringsbygg. I 2009 ble «Kontrollforskriften» for nettselskap endret slik at felles måling og avregning ikke lenger var tillatt i boligblokker, men fortsatt tillatt i næringsbygg.
I et intervju med TU.no den 6.10.14 sier seksjonssjef Torfinn Jonassen i NVE:

«Plusskundeordningen er basert på at forbruk og produksjon skal være bak samme måler. Ordningen gjelder for den enkelte kunde, mens en boligblokk består av flere kunder og vil således falles utenfor ordningen»

For at boligblokker, som har store tak- og fasadearealer slik som næringsbygg, skal kunne bli viktige aktører innenfor plusskundeordningen, må det tillates felles måling av alt strømforbruk på samme måte som i næringsbygg. For å få til dette kan det gjøres en liten endring i teksten i § 14-3 i «Kontrollforskriften» for nettselskapene:
fra:

«Nettselskapene skal på forespørsel tilby måling og avregning per felles inntaksledning når måling og avregning etter § 13-1 bokstav h) gir urimelige merkostnader»
til:

«Nettselskapene skal på forespørsel tilby måling og avregning per felles inntaksledning til boligselskap. Strømforbruket i hver boenhet skal måles og avregnes individuelt i regi av boligselskapet.»

Med denne endringen vil boligblokker få samme mulighet til å bli plusskunder som næringsbygg.
Med felles måling vil de fleste boligselskap kunne bli plusskunder på et enkelt og forutsigbart grunnlag. Måling, avregning og fakturering til beboeren kan gjøres mye enklere enn den kompliserte og usikre metoden som Statsråden har bedt NVE vurdere muligheten for å tilrettelegge gjennom Elhub.
Strømregningen som kundene får i dag er komplisert nok, og med Statsrådens forslag til løsning vil den bli enda mer komplisert.
Med felles måling i boligselskap som er plusskunder, skal boligselskapets totale netto strømkostnader ganske enkelt fordeles på kundene etter strømforbruket i hver boenhet.
Det enkle er som regel det beste.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Fra og med 2010 opphørte retten til å kreve fellesmåling, slik at hovedregelen er at hver enkelt kunde skal måles og avregnes hver for seg. Begrunnelsen for forskriftsendringen var at individuell måling vil gi et mer effektivt sluttbrukermarked, hvor kundene får tilgang til kraftmarkedet på samme vilkår og med samme rettigheter ved strømbrudd. Videre medfører individuell måling en mer rettferdig fordeling av nettkostnader. Fellesmålte kunder skyver nettkostnader over på øvrige kunder i konsesjonsområdet. I tillegg var det et argument at individuelt målte kunder får et mer bevisst forhold til sin energibruk og bedre insentiver til energieffektivisering.
Kunder bak et felles målepunkt, hvor det må installeres eller byttes ut måler, kan forbli fellesmålte i tiden frem til nettselskapets installering avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Alle nettkunder skal ha AMS innen 1. januar 2019.
Regelverket åpner for at nettselskap kan tilby fellesmåling i tilfeller der individuell måling medfører urimelige merkostnader. Med urimelige merkostnader menes at de samlede kostnadene for kunde og nettselskap ikke står i forhold til den samlede nytten som forventes oppnådd ved måling og avregning per kunde.
Bakgrunnen for å ikke kreve individuell måling og avregning av næringsbygg, er at en stor andel av disse tilknytningene er av dynamisk karakter hvor både kundemasse, og de fysiske avgrensningene mellom lokaler er i stadig endring. Ved å kreve individuell måling og avregning av alle næringsforetak så NVE det som sannsynlig at en stor andel av foretakene ville fått fritak på grunnlag av at individuell måling og avregning vil medføre urimelige merkostnader.
Videre er det et argument at kunder i boenheter og fritidsboliger som regel er forbrukere som har et større krav på forbrukervern enn næringskunder og foretak. Kunder bak et fellesmålt punkt mister en rekke rettigheter som øvrige kunder som er direkte tilknyttet nettselskap har. Det gjelder blant annet utbetaling ved svært langvarige avbrudd (USLA), informasjon om avbrudd og annen informasjon fra nettselskap. En fellesmålt kunde har heller ikke direkte tilgang til kraftmarkedet og kan ikke selv velge kraftleverandør. Et næringsforetak er å anse som en profesjonell part og har dermed ikke samme krav til forbrukervern.
Statnett er i gang med å opprette en nasjonal dataløsning (Elhub) for å håndtere datamengdene som følger av at alle skal få installert AMS. Jeg har tatt initiativ til at NVE, i samarbeid med Statnett, vurderer muligheten for å tilrettelegge Elhub slik at alle boenhetene i en boligblokk kan dra fordel av plusskundeordningen. En mulig løsning kan være at målerdata fra de enkelte boenhetene blir korrigert basert på hvor mye elektrisitet boligblokken produserer.
Inntil Elhub er satt i drift med denne type løsning, vil boligblokker som ønsker å være plusskunder kunne tilknytte egen produksjon av kraft til abonnementet for fellesforbruk.