Begrunnelse

Undertegnede er blitt gjort kjent med en sak der en familie har kjempet i over tre år for å få en spesialbil til sin nå 13 år gamle sønn som har autisme, moderat psykisk utviklingshemming, betydelige atferdsproblemer og ADHD.
Søknaden om trygdebil er behandlet tre ganger i Nav-systemet, sist gang i Nav Klageinstans Midt-Norge. Alle ganger er søknaden avslått. Familien har også nylig tapt saken i Trygderetten.
Avslaget fra trygderetten var blant annet begrunnet med:

«Da NN i forbindelse med inn- og utstigning av bil ikke er avhengig av heis eller rampe, og han ikke har sterkt begrenset gangfunksjon, oppfyller han ikke vilkårene for støtte til bil».

I avslaget antas det også at kjøring til og fra familiebesøk kan foretas sammen med den øvrige familien.
Samtidig har Nav vedgått at det medisinske grunnlaget for å innvilge trygdebil er tilstede.
Selv om gutten har gangfunksjon, så er ikke det årsaken til at han ikke kan benytte seg av offentlig transport. Årsaken til at gutten må transporteres i egen bil er at gutten har en uberegnelig atferd og derfor kan være en fare for omgivelsene og seg selv. Foreldrene vurderer det som uansvarlig å ta gutten med på kollektivtransport som buss og tog. Å ikke få innvilget støtte til trygdebil vil kunne føre til at gutten blir isolert og ikke kan delta på fritidsaktiviteter, avlastning eller familiebesøk. Gutten kan ikke være alene og har alltid assistenter med seg. Gutten må også ha assistent når han sitter i bil og må sitte i god avstand til sjåføren av sikkerhetsmessige grunner. Dette er også en av årsakene til at familien vil trenge en spesialtilpasset bil til gutten.
Familien har fått støtte til å spesialinnrede egen bolig, og ønsker at barnet kan fortsette å bo hjemme. Gutten og hans familie mottar mye støtte fra kommunen som anerkjenner guttens hjelpebehov. Et stivbent regelverk med lite rom for skjønn, kan nå føre til at foreldrene ser seg nødt til å sende gutten på institusjon. Dette er verken en god løsning for gutten, familien eller for samfunnet.