Begrunnelse

EUs regler på matområdet tas inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Norge vil gjennom EØS-avtalen måtte ta stilling til regelverksendringer som følge av frihandelsavtalen (TTIP) som nå forhandles mellom EU og USA, en harmonisering av regelverket på det veterinære- og plantesanitære området utfordrer norsk mattrygghet.
Den norske EU-delegasjonen peker på tema som veksthormoner, genmodifiserte organismer (GMO) som sensitive i forhandlingene. Forbrukerrådet har uttrykt bekymring for at EU skal svekke sine regler for mattrygghet for å harmonisere med USA og lister opp følgende som særlig urovekkende: Veksthormoner og vekstfremmende bruk av antibiotika kan bli tillatt i kjøttproduksjon. Genmodifisering og andre metoder for å øke produksjonen, slik som kloning, bestråling og nanoteknikker kan bli tillatt. Bruk av klor for å drepe bakterier i kjøtt kan bli tillatt. Lavere krav til matinformasjon og matmerking. Dårligere standarder for kjemikalieregulering i forbrukerprodukter.
TTIP-avtaleverket legger opp til en investor-stat tvisteløsningsmekanisme som innebærer at selskaper kan saksøke stater for tap av profitt som følge regelverksendringer.
Typiske endringer som kan hevdes å gå utover slik profitt finner vi på miljø-, forbruker- og arbeidsmiljøområdet. Investor-stat tvisteløsningen er kritisert for å flytte makt bort i fra folkevalgte forsamlinger og over til globalt næringsliv.
I evaluering av avtalen har regjeringen oppgitt utfordringer for norsk næringsliv, men likevel konkludert med at den sannsynligvis vil medføre en positiv samlet verdiskapingseffekt for Norge og signalisert at de største gevinstene vil komme fra harmonisering av tekniske regler og prosedyrer og liberalisering av tjenestehandel og offentlige anskaffelser.