Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1235 (2013-2014)
Innlevert: 17.09.2014
Sendt: 18.09.2014
Besvart: 25.09.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): I forslag til ny lov om motorferdsel i utmark er det foreslått å overføre til kommunene å fastlegge løypetraseer på vinterføre.
Hvilke nye kostnader ser statsråden for seg at kommunene vil få ved å legge inn løypetraseer inn ved rullering av sine kommuneplaner?

Begrunnelse

I forslag til ny lov om motorferdsel, har statsråden foreslått at kommunene kan fastsette løyper på vinterføre gjennom rullering av arealplan i kommuneplanen. Fra flere kommuner er det kommet varsler om at dette arbeidet er krevende blant annet for å få frem lokal og grunneier aksept for trasevalgene. Likeledes har rådmannen i Tana kommune i et oppslag i Sagat den 11.9.2014 uttalt at man mener ordningen vil koste flere millioner å gjennomføre.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Forslaget om endringer i reglene for motorferdsel i utmark har nettopp vært på høring. Etter forslaget kan kommunene – hvis de ønsker det – etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Løypene skal i så fall angis i arealplan og kommunen skal følge saksbehandlingsreglene som gjelder for planer etter plan- og bygningsloven.
Det er opp til den enkelte kommune om den ønsker å etablere snøscooterløyper. Derved er det også opp til kommunen om den velger ta de kostnadene dette medfører.
Ved at løypenes lokalisering fastsettes gjennom arealplanlegging legges det til rette for en demokratisk prosess med krav til medvirkning, samarbeid, offentlighet og informasjon. Slike prosesser medfører noe kostnader. Hvor kostnadskrevende prosessen blir, vil variere mye fra kommune til kommune, blant annet avhengig av hvor god oversikt kommunen allerede har over verdier knyttet til naturmangfold og friluftsliv i utmarksområdene sine og i hvilken grad løypene anses å være i konflikt med andre interesser. Planprosessen sikrer imidlertid at alle interesser blir hørt og at saken blir grundig belyst. Det synes jeg er svært viktig.
Målet med forslaget er ikke mer snøscooterkjøring i utmark, men å styrke det lokale selvstyret på motorferdselområdet. Det er som nevnt kommunen som bestemmer om den vil etablere snøscooterløyper og vurdere kostnadene dette medfører sett opp mot andre utgifter.
Representanten peker i sin begrunnelse for spørsmålet på at det i flere kommuner oppleves som krevende å få fram grunneiers aksept for trasévalgene. Jeg vil bemerke at lovforslaget kun sier noe om når grunneiers samtykke må foreligge. Forslaget innebærer ellers ikke annet enn det som allerede følger av gjeldende rett, nemlig at bruk av snøscooter ikke omfattes av allemannsretten og at grunneier derfor som hovedregel har rett til å nekte motorferdsel på sin eiendom. Jeg ønsker ikke å svekke grunneiers rettigheter.
Representanten peker også i sin begrunnelse på at flere kommuner opplever det som krevende å få frem lokal aksept for trasevalgene. Jeg vil her igjen fremheve at plan- og bygningslovens prosessregler etter mitt syn er det beste verktøyet for å skape gode lokale prosesser, samt å finne traseer det kan oppnås lokal aksept for. En enklere og mindre inkluderende prosess vil kreve mindre saksbehandlingsressurser i kommuneadministrasjonen, men vil ikke på samme måte legge til rette for omforente trasévalg.