Skriftlig spørsmål fra Per Rune Henriksen (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1121 (2013-2014)
Innlevert: 20.08.2014
Sendt: 21.08.2014
Besvart: 27.08.2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Per Rune Henriksen (A)

Spørsmål

Per Rune Henriksen (A): Hva vil olje og energiministeren gjøre for å få en raskest mulig oppgradering av overføringsnettet fra Hordaland til Rogaland?

Begrunnelse

I 2012 startet Statnett et utrednings- og planarbeid for å styrke overføringsnettet på Vestlandet fra Hordaland til Rogaland. Den gang ble det skissert at strømnettet kunne være oppgradert i 2018. Nå, to år senere, indikerer Statnetts egen fremdriftsplan en realisering innen utgangen av 2021. Samtidig er det godt kjent at Statnett har en stadig voksende prosjektportefølje, noe som gir økt risiko for at en realisering av nødvendige nettoppgraderinger på Vestlandet skyves ytterligere ut over 2021.
For kraftprodusenter betyr manglende nett sørover store verditap. Hittil i 2014 har BKK tapt 85 millioner kroner sammenliknet med systempris.
Oppgradering av strømnettet på Vestlandet er allerede kraftig på etterskudd, og det er viktig at denne regionen prioriteres. Det må velges løsninger som gir et betydelig mer robust strømnett så raskt som mulig, gjerne ved å oppgradere eksisterende forbindelser.
Ved å benytte eksisterende traséer og eksisterende kraftmaster, kan store deler av hovednettet på Vestlandet oppgraderes slik at det er robust nok til å håndtere den veksten vi med stor grad av sikkerhet vet kommer innen 2025.
En løsning hvor eksisterende traséer og eksisterende master benyttes, vil gi en samfunnsøkonomisk god løsning, kreve færre naturinngrep og lar seg raskere realisere enn bygging av nye kraftledninger. Dette har nettselskapet BKK Nett vist gjennom sitt prosjekt med å fornye og øke kapasiteten på ledningen Samnanger – Evanger.
Statnett har valgt en mer tidkrevende og dyrere løsning.
I stedet for å oppgradere eksisterende ledninger, vil selskapet i større grad bygge nye kraftledninger i nye traseer. Dette er dyrere og vil gjøre det utfordrende å ruste opp strømnettet tidsnok.
Statnetts fremgangsmåte og valg av løsninger kunne vært gangbare om de hadde startet arbeidet for ti år siden. Men utviklingen av strømnettet er såpass på etterskudd at det i dag er behov for løsninger som lar seg raskere og enklere realisere til en betydelig lavere kostnad.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Det er et viktig mål for regjeringen at vi skal ha et godt utbygd strømnett med tilstrekkelig nettkapasitet i hele landet. Det vil styrke forsyningssikkerheten og gi grunnlag for mer fornybar energiproduksjon og fortsatt verdiskaping i industri og næringsliv. For å oppnå den samfunnsutviklingen regjeringen ønsker, vil det være behov for betydelige nettinvesteringer i alle landsdeler i årene som kommer. Som representanten påpeker har Statnett planlagt å øke overføringskapasiteten i nettet på Vestlandet, blant annet for å bidra til mer effektiv utnyttelse av de store produksjonsressursene i regionen.
Energimyndighetenes oppgave i nettutviklingen er å fastsette overordnede rammer, regulere selskapenes plikter og inntekter og konsesjonsbehandle omsøkte ledninger. Det er nettselskapene som har ansvar for nettplanleggingen, og som skal utrede, omsøke og gjennomføre nettinvesteringer. Det innebærer også at nettselskapene har ansvar for å se fremtidige prosjekter i sammenheng og prioritere ulike nettiltak med hensyn til når de skal gjennomføres. Dette er i tråd med Meld. St. 14 (2011-2012) om utbygging av strømnettet, som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. 287 S (2011-2012).
Statnett er godt i gang med å gjennomføre viktige investeringer i sentralnettet. Foretaket har også store oppgaver foran seg, og planlegger sentralnettsinvesteringer for 50-70 milliarder kroner de neste ti årene. Nettinvesteringene er begrunnet i ulike behov, blant annet økt forsyningssikkerhet, tilknytting av ny kraftproduksjon og nytt forbruk, fjerning av flaskehalser og reinvestering i gammelt nett. Statnett skal gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Foretaket må prioritere mellom prosjektene og vurdere hvilke tiltak og tekniske løsninger de skal omsøke.
Myndighetene tar stilling til de konkrete prosjektene i konsesjonsbehandlingen. I konsesjonsbehandlingen vurderes traséalternativer og omsøkte tekniske løsninger. Energimyndighetene kan pålegge nettselskapene å utrede andre traseer eller tekniske alternativer, men kan ikke gi pålegg om verken å søke om, eller å bygge ut nærmere spesifiserte tekniske løsninger. Hva det skal søkes om og når det skal fattes investeringsbeslutning, hører under nettselskapenes ansvar. Regjeringen vil imidlertid sørge for at det fortsatt holdes høyt trykk på konsesjonsbehandlingen, slik at nettinvesteringene kan gjennomføres til rett tid.