Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1025 (2013-2014)
Innlevert: 27.06.2014
Sendt: 27.06.2014
Besvart: 04.07.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Hvilket straffenivå mener statsråden vil være riktig for å ha bli funnet skyldig i tigging, og hvordan mener statsråden at evt. bøter vil være enkelt og effektivt å innkreve særlig fra tilreisende østeuropeere som er en gruppe helt uten finansielle midler og uten fast bosted i Norge?

Begrunnelse

Det er nå adgang til å forby tigging på offentlig sted, og om dette skal innføres avgjøres av den enkelte kommune inntil et nasjonalt forbud innføres neste år. Tiggere som stjeler kan allerede i dag arresteres og bortvises, ikke fordi de er tiggere, men fordi de utfører en kriminell handling. Pågående tiggere kan også stanses med reglene om ordensforstyrrelse. Straffen for tyveri er bøter eller fengsel inntil 3 år. Ordensforstyrrelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Nivåene på bøtene varierer mellom de ulike politidistriktene, fra noen tusen kroner og oppover. Dette kan eksempelvis være urinering på offentlig sted.
Det å sitte stille på et gatehjørne med en utstrakt hånd, mener undertegnede ikke har en karakter av å være i nærheten av så alvorlige som lovbruddene nevnt ovenfor eller kvalifiserer til de overnevnte straffenivåene.
Utenlandske lovbrytere skylder Norge nærmere 200 millioner kroner i ubetalte bøter og Statens innkrevingssentral mener det i prinsippet er nærmest «frivillig» å betale bøtene for utenlandske statsborgere.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Stortinget vedtok i juni endringer i politiloven § 14 som åpner for at kommunene i sine politivedtekter kan forby tigging. I de kommuner der man velger å innføre et forbud, vil strafferammen ved overtredelser være bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.
De aktuelle politidistriktene må fastsette hvordan et eventuelt forbud skal håndheves, herunder hvilket bøtenivå man eventuelt skal legge seg på. Domstolene vil i siste hånd beslutte hva straffen skal være for overtredelser.
Økt reisevirksomhet gir nasjonale straffesystemer utfordringer både når det gjelder inndrivelse av bøter og fullbyrding av fengselsstraffer. Et forbud mot tigging bringer slik sett ikke nye utfordringer for politiet og myndighetene som inndriver bøter. Jeg oppfatter det for øvrig som uttrykk for en unyansert generalisering å hevde at alle tilreisende østeuropeere er helt uten finansielle midler. Det vil være personer innen denne sammensatte grupperingen som er fullt ut i stand til å betale en bot.
Det kan være grunn til å anta at politiets håndheving av et tiggerforbud ikke uten videre vil generere et stort antall straffesaker. Med støtte i et forbud vil politiet kunne pålegge personer som tigger å avslutte virksomheten, samt eventuelt bortvise dem fra området de befinner seg i, uten at det opprettes anmeldelser. Løsgjengerlovens forbud mot tigging ble langt på vei håndhevet på denne måten.