Audun Otterstad (A): Vil utenriksministeren ta et initiativ til at Norge gjennom UDs budsjett, eller EØS-midlene tilbyr bistand i arbeidet med å rydde miner og eksplosiver fra krigen på Balkan som nå er skylt fram av flommen i Bosnia og Serbia?
Begrunnelse
Serbia og Bosnia opplever nå den verste humanitære situasjonen siden krigens dager på 90-tallet. Flommen har tatt livet av over 50 mennesker, flere familier har blitt husløse, og man opplever stor nød. Gamle og vonde opplevelser fra den brutale krigføringen vaskes fram igjen. Mennesker bundet på hender og føtter i alle aldre er funnet i tidligere skjulte massegraver. I tillegg vaskes miner og eksplosiver fram fra gjørma.
Miner og eksplosiver som har vært i jorda i opp til 20 år er ofte mer ustabile og vanskeligere å håndtere. I Norge har vi noen av verdens fremste på kompetanse innen minerydding, blant annet i Norsk Folkehjelp. Norge har også et av verdens fremste miljøer på destruksjon av ammunisjon, klasevåpen og eksplosiver. Noen av eksplosivene som skylles fram kan i verste fall også omsettes på svartebørs. Det er stor faglig enighet i verden om at krig rammer det sivile samfunnet hardest. Det er også dokumentert etter bombing av Vietnam og Laos, invasjonene av Afghanistan og bombingen av Libanon at miner og eksplosiver blir liggende udetonert etter krigens slutt. Det rammer sivile, og spesielt barn. Etter Vietnamkrigens slutt lå det igjen tre ganger så mange eksplosiver udetonert i Laos som det bodde folk i landet. Norge er et lite land, men har også et ansvar for å bidra til stabilitet i Europa. Finanskrisen har bidratt til sosial uro og sosial nød. Politisk forakt og mistillit til Europas utøvende organer er et problem. Norge kan gjennom politiske beslutninger bidra til akutt bistand, demme opp for sosial uro, og være med å legge til rette for at gamle sår gror raskere.