Skriftlig spørsmål fra Per Rune Henriksen (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:783 (2013-2014)
Innlevert: 13.05.2014
Sendt: 14.05.2014
Besvart: 22.05.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Per Rune Henriksen (A)

Spørsmål

Per Rune Henriksen (A): Om statsråden vil sikre at «klimahensyn blir en del av vurderingen når det offentlige foretar innkjøp», hvorfor la da regjeringen ned kontoret i DIFI som arbeidet med denne problemstillingen i inneværende års budsjett?

Begrunnelse

Helgen 9-11. mai hadde Høyre landsmøte. Etter Erna Solbergs landsmøtetale, landsmøtets vedtak og i klima- og miljøministerens opptreden i NRKs Politisk kvarter mandag 12. mai har det oppstått betydelig utsikkerhet rundt hva partiet Høyre mener om sentrale klimapolitiske forhold.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Miljøhensyn er en integrert del av det norske regelverket i formålsparagrafen for lov om offentlige anskaffelser (§ 6) og den etablerte politikken for offentlige anskaffelser. Difi har gjennom flere år utarbeidet mye veiledningsmateriale på feltet med støtte fra Klima- og miljødepartementet. Difi jobber også aktivt med livssykluskostnader, som er en integrert del av arbeidet med ressurseffektive offentlige anskaffelser. Klimahensyn kan innarbeides i offentlige innkjøp, noe som i seg selv ikke krever særskilte bevilgninger.
Jeg mener det er behov for en gjennomgang med sikte på å fornye arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser og har ikke sett det som hensiktsmessig med en ren videreføring av den forrige regjeringens politikk på dette området.
Innkjøpspolitikken er et viktig virkemiddel som brukes for å nå en rekke samfunnsformål. Jeg mener det er rom for å bruke innkjøpspolitikken aktivt som virkemiddel for å få til grønn vekst og for å oppnå våre klimamål – både nasjonalt og internasjonalt. Offentlig sektor må gå foran som et godt eksempel og bruke sin markedsmakt i kraft av å være den største forbrukeren i økonomien med rundt 400 milliarder kroner årlig i Norge.
Sundvoldenerklæringen og de tre nye EU-direktiver på anskaffelsesområdet som blir gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen utgjør et godt grunnlag for å revidere innkjøpspolitikken. De nye EU-direktivene åpner muligheter for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom anskaffelsesprosesser. Et av formålene med EUs arbeid med å revidere anskaffelsesdirektivene har vært å bedre mulighetene for å ivareta andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, som for eksempel miljø. Mulighetene til å stille krav til miljø i alle faser av en anskaffelsesprosess er tydeliggjort og utvidet. Direktivet tydeliggjør og utvider også muligheten til å trekke inn livssykluskostnader i tildelingsfasen.
Jeg vil derfor, i samarbeid med næringsministeren, se på hvordan offentlige anskaffelser best kan videreutvikles som offensivt virkemiddel som integrerer både klima og miljø, innovasjon og forenkling.