Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden sørge for at sykehjemsmedisin blir tellende som spesialisering for leger, og bedre vilkårene for at sykehjem alene og sykehjem og sykehus sammen kan delta i utdanning av flere geriatere?
Begrunnelse
Det er i samhandlingsreformen lagt opp til at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter. Dette vil i all hovedsak gjelde multisyke pasienter. Begrepet multisyke synliggjør kompleksiteten hos pasienter med flere sykdommer, uten å fokusere på én enkeltsykdom.
Multisykdom inkluderer tradisjonelle sykdommer og syndromer som hjertelidelser, diabetes, revmatologiske tilstander, kols, demens og depresjon. Et typisk eksempel kan være en 79 år gammel kvinne med høyt blodtrykk, diabetes, osteoporose og kols.
En aldrende befolkning vil fremover gi flere personer med kroniske sykdommer. Ved 65 års alder har 2/3 av de som oppsøker primærhelsetjenesten to eller flere kroniske sykdommer. Ved passering av 75 års alder er over 90 prosent multisyke.
Avgjørelser i primærhelsetjenesten blir ofte tatt av en enkeltstående helsearbeider, hvor lege og annet helsepersonell er splittet opp i forskjellige virksomheter, og ofte uten formaliserte møtearenaer og med hvert sitt pasientjournalsystem.
Sykehjemsmedisin er i dag ikke en del av spesialistutdanningsordningen og de neste sju årene vil en tredel av godkjente geriatere i Norge gå av med pensjon.
Bare 2 sykehjem i Norge er godkjent som utdanningsinstitusjon av tjeneste som lege i utdanningsstilling (spesialisering) ved sykehjem tellende i geriatri. Begge er i Bergen, og den ene av dem er meldt inaktiv i 2014 og 2015.
Noen kommuner har inngått et interkommunalt samarbeid om felles intermediær enhet for å ta imot pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus, men som har behov for spesialisert og ofte langvarig omsorg etter sykehusbehandling. Noen av disse har ansatt en eller flere leger i full stilling og en sykehjemsoverlege, kanskje i kombinasjon med et sykehus.
Legene trives og føler de gjør en svært meningsfull jobb i slike intermediære enheter, men ser samtidig at de setter en spesialistkarriere på vent fordi jobben de gjør ikke gir uttelling hverken lønnsmessig eller som spesialisering. Med noe bedre tilrettelegging kunne flere av disse intermediære enhetene, gjerne i kombinasjon med indremedisinsk og/eller geriatrisk avdeling i et sykehus, vært et utdanningssykehjem.
Når vi i hele Norge bare har to sykehjem som er godkjent, har en stor gruppe geriatere på vei ut av yrkeslivet og svært få av dagens sykehjem som ikke ser seg i stand til å ta på seg et større ansvar, så blir det krevende å møte den voksende utfordringen med stadig flere eldre med flere diagnoser og stort omsorgsbehov som skal ligge stadig lengre i kommunale senger.