Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:379 (2013-2014) Innlevert: 12.02.2014 Sendt: 12.02.2014 Besvart: 18.02.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Per Sandberg (FrP): Interkommunalt samarbeid (IKS) får større og større omfang. Dette medfører at flere årsverk knyttes til samordning, indirekte og direkte.Kan statsråden gi en oversikt over omfanget av IKS, hvor mange IKS-relasjoner eksisterer mellom 428 kommuner, og eventuelt hvor mange årsverk som knyttes indirekte eller direkte til dette?
Jan Tore Sanner: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått utført et forskningsprosjekt som har kartlagt interkommunalt samarbeid i norske kommuner. Rapporten Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer (Leknes m.fl. 2013/008), er så langt jeg kjenner til, det nyeste forskningsarbeidet som har kartlagt dette. Svaret mitt tar utgangspunkt i denne rapporten.I rapporten konkluderer forskerne med at det er om lag dobbelt så mange formelle interkommunale samarbeid som det er kommuner, dvs. om lag 850. Med formelle interkommunale samarbeid har forskerne inkludert de interkommunale samarbeidsmodellene som kommuneloven og lov om interkommunale selskap åpner for, med unntak av samkommunemodellen (i kommuneloven). Det er til sammen fire ulike samarbeidsmodeller.I tillegg har de inkludert aksjeselskap der to eller flere kommuner har eierandeler. Hver kommune deltar i gjennomsnitt i elleve formelle interkommunale samarbeid. Forskerne anslår at det finnes om lag halvparten så mange avtalebaserte interkommunale samarbeid - uten disse formelle samarbeidsmodellene som overbygning. Dette innebærer at det er nesten tre ganger så mange interkommunale samarbeid som det er kommuner.Forskerne regner anslagsvis med at det økonomiske omfanget av interkommunalt samarbeid i gjennomsnitt tilsvarer om lag 10 prosent av kommunens driftsutgifter. Driftsutgiftene omfatter både årsverk og varer og tjenester. Vi har ikke tall som omfatter bare årsverkene. Omlag 70 prosent av de interkommunale selskapenes omsetning kommer fra teknisk sektor, der det ofte kreves investeringer i utstyr og anlegg. Det er derfor rimelig å anta at slike selskaper har en mindre andel lønnsutgifter enn hva som er gjennomsnittet for kommunale oppgaver. Stortingsrepresentant Sandberg mener at interkommunalt samarbeid får større og større omfang. Jeg vil her peke på at lovgivningen de senere årene har åpnet for stadig nye interkommunale samarbeidsmodeller, og at det kan være litt av forklaringen. Av nyere lovfestede samarbeidsmodeller er interkommunale selskap som kom i 2000, jf. lov om interkommunale selskaper. Jeg viser også til de såkalte vertskommunemodellene (med felles folkevalgt nemnd og administrativt vertskommunesamarbeid) som kom inn i kommuneloven i 2007. Disse samarbeidsformene har gitt kommunene nye muligheter til å samarbeide om stadig nye oppgaver og tjenester. Det kan se ut som at kommunene har grepet disse mulighetene.