Skriftlig spørsmål fra Lene Langemyr (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:317 (2013-2014)
Innlevert: 29.01.2014
Sendt: 29.01.2014
Besvart: 05.02.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Lene Langemyr (FrP)

Spørsmål

Lene Langemyr (FrP): Hvordan vil statsråden arbeide for å sikre brannverntiltak for verneverdige trehus på Sørlandet?

Begrunnelse

Brannene i Lærdal og Flatanger viser at samfunnet vårt er sårbart for brann. Lærdals-brannen viser oss at en brann i en av de mange «trebyene» på Sørlandet kan få store konsekvenser. Trehusene er viktige for vår felles kulturarv og samfunnet har et ansvar for å ta vare på disse byggene. Både kommuner og staten har et ansvar for brannsikkerheten. Staten har et spesielt ansvar for trehusmiljø som er fredet, og bør derfor være beredt til å ta et ekstra stort ansvar. Trehusbyene på Sørlandet har stor betydning både for landsdelens identitet og norsk kulturarv.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Brann er en tragedie for alle som mister hus og hjem. Våre fysiske omgivelser er med på å bygge og forme vår identitet. Ved større branner går en del av vår felles historie tapt for alltid. Brannsikring og beredskap er viktige tiltak for å hindre slike branner. Det gjelder i all bebyggelse og i alle landsdeler. Sørlandet har en stor konsentrasjon av tett trehusbebyggelse, som er sterkt knyttet til landsdelens identitet og som stiller særlige utfordringer til brannsikring og beredskap.
Effektiv beredskap og sikring mot brann krever at eierne og kommunene gjennomfører grunnleggende tiltak som sikrer det enkelte bygg og har planer for å håndtere situasjonen hvis det oppstår brann. Tette trehusbebyggelser representerer store verdier for folks tilhørighet og identitet og ikke minst som turistmål. Sørlandsbyenes trehusbebyggelse er et levende eksempel på dette. I tillegg finner vi over hele landet gammel tett trehusbebyggelse som representerer umistelige nasjonale og lokale verdier. Fredete bygg er særskilte brannobjekter og kommunene må vurdere disse særskilt.
Kommuner og huseiere har ansvar for brannsikring. Jeg mener det er riktig og gir de beste resultatene at primæransvaret for brannsikring og beredskap er plassert der kunnskapen om lokale forhold er størst. Dette henger også nøye sammen med kommunenes rolle som myndighet etter plan- og bygningsloven.
Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomførte i 2005 en brannteknisk og kulturhistorisk kartlegging av tett verneverdig trehusbebyggelse, som avdekket behovet for brannsikring. En ny undersøkelse fra 2013 viser at det fortsatt er behov for utarbeiding av brannsikringsplaner i mer enn halvparten av de berørte kommunene.
Dette er alvorlig. Brannsikring av våre verdifulle tette trehusmiljøer reiser særskilte utfordringer av metodisk, teknisk og økonomisk karakter. Statens rolle er først og fremst å tilby kompetanse som gjør at kommunene får tilgang til de verktøyene de trenger for å lage planer. Riksantikvaren har svært høy kompetanse innenfor brannsikring av eldre bygninger. I 2007 utarbeidet Riksantikvaren i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en veileder i bybrannsikring. Det er en viktig oppgave for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvarens å lære av de siste tragiske hendelsene i Lærdal og Flatanger og stille sin kunnskap til disposisjon for de kommunene som trenger det.
I 2009 ble det bevilget 77 millioner kroner som en del av tiltakspakken. Erfaringene med så store bevilgninger i et år er blandet. Det er begrenset med kompetanse til å gjennomføre gode gjennomarbeidete brannsikringstiltak i stort omfang over kort tid. Det er imidlertid viktig at alle kommuner følger opp resultatene fra undersøkelsen fra 2013 og får utarbeidet gode brannsikringsplaner. Etter det vil vi komme tilbake til muligheten for å bruke statlige midler på dette feltet i de kommende budsjettprosessene. Det er viktig at midlene brukes mest mulig effektivt.