Skriftlig spørsmål fra Johnny Ingebrigtsen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:162 (2013-2014)
Innlevert: 03.12.2013
Sendt: 04.12.2013
Besvart: 09.12.2013 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Johnny Ingebrigtsen (SV)

Spørsmål

Johnny Ingebrigtsen (SV): "Friskmelding til arbeidsformidling" gjør at mennesker som ikke kan komme tilbake til sin vanlige jobb får rett til en kortere sykepengeperiode enn andre arbeidstakere. Hvert år er det tusenvis av slike tilfeller. For mange er det nok riktig å gå videre, men det kommer meldinger fra fagbevegelsen om at ordningen misbrukes for å presse folk ut at jobben sin.
Har statsråden kjennskap til misbruk av ordningen, og vil regjeringen ta initiativ til en evaluering for å avdekke eventuelt misbruk og om ordningen fungerer riktig?

Begrunnelse

At flest mulig skal stå i arbeid bør være et mål for alle. Da må politikken også sørge for en strategi for fastholdelse i arbeid når sykdom rammer. Dersom folk mister jobben som følge av sykdom eller skade kan veien tilbake bli vanskeligere enn nødvendig. Derfor bør flest mulig få tilrettelegging sånn at man klarer å beholde det arbeidet man har, med eventuell tilrettelegging som følge av sykdom eller skade.
Per september 2013 er det 3954 tilfeller av at folketrygdlovens bestemmelse om Friskmelding til arbeidsformidling er brukt.
Da ordningen ble innført advarte man mot den. I Klassekampen 3. desember fortelles historien til en bussjåfør som kunne blitt presset ut av jobben sin. Historier som den Klassekampen forteller viser oss at det er all grunn til å se på hvordan ordningen fungerer.
Det kan gjøres gjennom en evaluering av ordningen som tar sikte på å avdekke situasjoner der folk presses ut av arbeid selv om de kunne beholdt jobben med tilrettelegging eller annet arbeid i en periode.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Retten til sykepenger er som hovedregel betinget av at en person på grunn av sykdom er arbeidsufør i forhold til ethvert arbeid. Det er likevel lang praksis for å godta yrkesuførhet ved kortere sykmeldinger. En person anses som yrkesufør når vedkommende av helsemessige grunner ikke er i stand til å utføre det arbeidet vedkommende hadde på sykmeldingstidspunktet, men som ellers er arbeidsfør. Etter folketrygdloven § 8-5 kan en person som er yrkesufør ha rett til sykepenger i ytterligere 12 uker. Det er et vilkår at arbeidsforholdet har opphørt på ordinær måte etter arbeidsmiljøloven. Videre må vedkommende har meldt seg som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten.
Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven § 4-6 et omfattende ansvar for å legge til rette for sine arbeidstakere slik at de kan fortsette i sitt vanlige arbeid. Dersom dette ikke er mulig, skal mulighetene for annet passende arbeid i virksomheten vurderes. Etter folketrygdloven § 8-4 er det krav til aktivitet for den sykmeldte senest ved åtte uker, og arbeidsgivere skal rapportere om eventuell tilrettelegging/tiltak senest ved ni uker. Arbeids- og velferdsetaten legger til grunn at arbeidsgiver vurderer andre arbeidsoppgaver der den sykmeldte ikke kan utføre sine egne arbeidsoppgaver, jf. arbeidsmiljøloven, og skal tilrettelegge ut fra dette.
Når arbeidsgiver rapporterer at tilrettelegging ikke er mulig på arbeidsplassen, er det opp til Arbeids- og velferdsetaten å vurdere om det er mulig å gi unntak for aktivitetskravet.
Dersom det ikke er mulig å komme tilbake til eget arbeid, må etaten vurdere om det er behov for andre tiltak som for eksempel omskolering/utdanning. Der det ikke er behov for tiltak og vedkommende ansees å kunne søke nytt arbeid, er det aktuelt å bruke ordningen ”Friskmelding til arbeidsformidling”. I slike tilfeller anser Arbeids- og velferdsetaten at vedkommende ikke lenger er arbeidsufør, men kun yrkesufør, og derfor ikke fyller de ordinære vilkårene for rett til sykepenger. Pr. september er ordningen så langt i år benyttet i 3594 tilfeller. I 2012 ble tiltaket benyttet i 4584 tilfeller.
Representanten skriver at han har mottatt meldinger fra fagbevegelsen om at ordningen misbrukes for å presse folk ut av jobben sin. Jeg antar at det med misbruk i denne sammenheng menes at arbeidsgivere i slike tilfeller bevisst ikke oppfyller det tilretteleggingsansvaret som de er forpliktet til etter arbeidsmiljøloven § 4-6, og at en mulig følge av dette kan være at Arbeids- og velferdsetaten ikke lenger anser vilkårene for fortsatt rett til sykepenger oppfylt, og foreslår friskmelding til arbeidsformidling.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har uttalt at de ikke kan se at arbeidsgivere direkte kan misbruke ordningen, og de har heller ikke kjennskap til at den formen for ”misbruk” som det siktes til i spørsmålet foregår i særlig omfang. Direktoratet kan imidlertid heller ikke utelukke at det skjer i noen tilfeller.
Jeg mener at ordningen er egnet til å stimulere til aktivitet og avklaring dersom den praktiseres etter intensjonene. Jeg vil imidlertid på bakgrunn av dette spørsmålet be direktoratet vurdere om det kan være behov for visse justeringer i innretningen av ordningen, slik at en i større grad kan sikre at ordningen fungerer etter intensjonen.