Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:109 (2013-2014)
Innlevert: 21.11.2013
Sendt: 21.11.2013
Besvart: 28.11.2013 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre lik kvalitet i grunn- og videregående skole i hele landet, og løfte resultatene og fullføringsprosenten i videregående skole spesielt i Nord Norge, slik at lokal ungdom kan ta del i og nyte godt av de ringvirkninger økt fremtidig næringsaktivitet vil medføre?

Begrunnelse

En ny forskningsrapport av professor Torberg Falch og Bjarne Strøm ved NTNU om kvalitetsforskjeller i videregående skole viser i følge NRK Nyhetsmorgen 19. november at elever i Nord Norge får langt mindre ut av undervisningen i videregående skole i Nord Norge enn de gjør i Sør Norge, og aller verst står det til i Finnmark.
Dette er ikke ny kunnskap. Statistikk fra SSB har de senere år dokumentert at Nord Norge topper statistikken over frafall i videregående skole. KrF satte fokus på dette i behandlingen av nordområdemeldingen, Meld. St. 7 (2011–2012), hvor vi blant annet etterlyste en kunnskapsstrategi for Nord-Norge. Der påpekte vi at frafallet i videregående skole for gutter i Finnmark i dag er på rundt 70 prosent. Kun 35 prosent av elever og lærlinger fullfører skolen på normert tid. Den samlede fullføringsprosenten i Finnmark, inkludert dem som bruker mer enn fem år på å fullføre, ligger 20 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. For Nordland og Troms er situasjonen noe bedre, men også her er fullføringsprosenten under landsgjennomsnittet. Mangel på interessante læreplasser, lange avstander og det at mange elever må flytte tidlig hjemmefra for å gå på skole, ofte trekkes frem som forklaring på det høye frafallet spesielt i Finnmark.
Nord-Norge scorer også lavt på fylkesstatistikken over andel av befolkningen som har høyere utdanning. I følge SSB ligger alle de tre nordligste fylkene under landsgjennomsnittet både for de med 1–4 års høyere utdanning og for de med mer enn 4 års høyere utdanning. I Nordland har kun 3,4 pst. av befolkningen mer enn fire års høyere utdanning, noe som er lavest i landet.
En sentral utfordring fremover er å motivere flere nordnorske ungdommer til å fullføre videregående skole og skaffe seg videre utdanning som er relevant for arbeid innen olje-, gass-, mineral-, fornybar energi-, fiskeri- eller reiselivsnæringen. Nord-Norge har store muligheter, men også betydelige utfordringer, i å sikre at lokal ungdom utdannes og rustes til å bidra til og nyte godt av ringvirkningene som økt fremtidig næringsaktivitet vil medføre. Sentrale næringsorganisasjoner som Norsk olje og gass og NHO lenge har uttrykt bekymring over mangel på lokal kompetent arbeidskraft i nord.
En viktig indikator på kvaliteten i det norske skolesystemet er evnen til å utjevne sosiale forskjeller og gi folk like muligheter til utdanning og arbeid uavhengig av kjønn, bakgrunn og bosted. Rapporten fra NTNU viser at norsk skole fortsatt har en lang vei å for å få til dette. Finnmark bør i utgangspunktet ha minst like gode forutsetninger for å få til god kvalitet på utdanningen og gode skoleresultater som Oslo.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det er en utfordring at for mange ungdommer i Nordland, Troms og Finnmark ikke fullfører og består videregående opplæring. Andelen som fullfører og består i løpet av fem år er lavere i de tre nordligste fylkene enn det nasjonale snittet på 69 prosent. Av 2007-kullet var det i Finnmark 49 prosent, i Troms 63 prosent og i Nordland 61 prosent som hadde fullført og bestått videregående opplæring etter fem år.
Dette viser at det er behov for et tydelig løft i de tre nordligste fylkene. Det er Finnmark som har de største utfordringene. Regjeringen iverksetter nå en rekke tiltak for å utvikle skolene i Norge. Det er iverksatt noen særskilte tiltak i Finnmark, men hovedgrepet må være at disse fylkene sikres god deltakelse i de tiltakene regjeringen allerede har foreslått - lærerløftet og yrkesfagløftet.
Forskerne Torberg Falch og Bjarne Strøm ved NTNU viser at tiltak tidlig i opplæringsløpet vil kunne påvirke gjennomføringen i videregående opplæring positivt. Jeg mener dette er riktig og vil videreutvikle hele grunnopplæringen for å sikre at alle elevene når lengst mulig.
I Sundvollenerklæringen understreker regjeringen at læreren er skolens aller viktigste ressurs, Regjeringen vil derfor at alle lærere skal ha fordypning i de basisfagene de underviser i. Som en del av dette vil også Regjeringen gjennomføre et særlig krafttak i matematikk gjennom å tilby 10.000 lærere i grunnskolen. Regjeringen har i Tilleggsproposisjonen for 2014 prioritert å videreføre skoleringen av lærere i videregående opplæring for at de bedre kan undervise de svakeste elevene i lesing, skriving og regning. Konkret ligger det inne en økt satsing på videreutdanning av lærere innenfor matematikk og naturfag på om lag 300 mill. kroner. Det betyr blant annet at ytterligere 750 lærere kan få videreutdanning i 2014. I tillegg vil 450 lærere kunne få stipend for videreutdanning neste år. De tre nordligste fylkene vil også nyte godt av dette.
Departementet har allerede initiert en egen skoleringssatsing for lærere på 5. trinn i Finnmark for å sette dem bedre i stand til å undervise i norsk og matematikk. Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til skolering i ytterligere to fylker som har lav gjennomføringsgrad. Nordland og Troms kan være aktuelle fylker ved en utvidelse.
Vi har en tydelig realfagsutfordring i videregående opplæring, og da særlig på de yrkesfaglige studieretningene hvor en betydelig andel stryker i matematikk og naturfag.
I Tilleggsproposisjonen har regjeringen bl.a. derfor lansert yrkesfagløftet. Dette består av en rekke tiltak som alle forventes å ha positiv effekt på gjennomføringen:

-Økt tilskudd til lærebedrifter
-Rett til påbygging etter bestått fag- og yrkesopplæring
-Utvikling av modeller for kvalifisering til læreplass og påbygging til generell studiekompetanse.
-Nye modeller for Vg3 i skole
-Forsterking av arbeidet med yrkesretting og relevans gjennom FYR-prosjektet (yrkesretting og relevans).
-Utvidelse av forsøket med vekslingsmodeller i fag- og yrkesopplæringen

For å sikre at vi neste år får flere og bedre søkere til lærerutdanningen spisser vi rekrutteringskampanjen vår mot de utdanningsregionene som sliter mest med rekrutteringen. Dette innebærer at vi vil motivere flere ungdommer i nettopp disse fylkene til å bli lærere i grunnskolen.
Et annet tiltak er Lånekassens ordning med å ettergi ti prosent av opprinnelig lån for lærere med studielån som bor og arbeider i Finnmark eller i Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy. Dette gjør at flere nyutdannede studenter flytter hit og jobber som lærere.
Utdanningsdirektoratets veilederkorps er et tilbud til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læringsprosessene i skolen. Det arbeides nå tett med oppfølging av Finnmark fylkeskommune og mange av kommunene i Finnmark. Målsettingen er å videreutvikle skoleeierskapet lokalt for på den måten å bedre oppfølging av skolene.
Det er stor næringsaktivitet i de tre nordligste fylkene. Det er viktig at ungdommene også her kvalifiserer seg til å være med på videreutviklingen av det lokale næringslivet. Vi gjorde det klart i regjeringserklæringen at karriereveiledning er noe vi mener vil kunne være med på å bidra til at ungdommene gjør mer kvalifiserte utdanningsvalg. Mange skoler kan utnytte det lokale næringslivet til å gjøre undervisningen mer virkelighetsnær slik at elevenes motivasjon øker. Jeg mener det er viktig at et slikt samarbeid forsterkes ved flere skoler.
Til sammen mener jeg disse tiltakene vil bidra til å gi elevene, også i de tre nordligste fylkene, et bedre opplæringstilbud både i grunnskolen og i videregående opplæring. På sikt vil dette medføre at flere fullfører og består videregående opplæring.