Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1680 (2012-2013)
Innlevert: 28.08.2013
Sendt: 28.08.2013
Besvart: 03.09.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): På bakgrunn av den beskrevne situasjonen for en enkeltinnsatt i Bastøy som ønsker å ta høyere utdanning, hvorledes vurderer statsråden effekten for ham versus ønsket om bedre tilbakeføring og effektiv bruk av kriminalomsorgens ressurser?

Begrunnelse

Undertegnede har blitt kontaktet av en innsatt på Bastøy som sliter med å forstå bakgrunnen for hvorledes regelverket knyttet til høyere utdanning tolkes. Etter at han har gjennomført de to første årene av en bachelorutdanning ved Bifyr han nå beskjed om at han i realiteten begynte " for tidlig" med å utdanne seg under soning. Den innsatte trenger nå å delta i fordypning i logistikkledelse som innebærer deltakelse på 6 seminarer á 8 timer. Vedkommende er sikkerhetsklarert for permisjoner, og så vidt meg bekjent er regelverket slik å forstå at fengslet kan innvilge 30 døgns årlig permisjon øremerket til blant annet studier. Vedkommende innsatt fikk altså beskjed om at han begynte utdanning " for tidlig" og vil ha 4 mnd. igjen av masteren ved endt løslatelse, fordi fengselets tolkning av regelverket i realiteten innebærer at den innsatte ikke burde ha tatt denne type utdanning de første 2-4 årene av soningen for så deretter å starte med studier. Når en innsatt har to år eller mindre igjen av soning er vedkommende kvalifisert til frigang. Men i hans studieplan som er siviløkonom, var det lagt opp et studieløp som skulle vare soningen ut.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg ber om forståelse for at jeg som Justis- og beredskapsminister ikke kan kommentere enkeltsaker. Rent generelt vil jeg gi utrykk for at regjeringen er opptatt av at innsatte gis et tilfredsstillende aktivitetstilbud i fengsel. Ulike utdanningstilbud er viktig for mange innsattes rehabilitering. Innsattes muligheter til å fortsette eller påbegynne høyere utdanning i fengsel er et godt tiltak for tilbakeføring til samfunnet etter løslatelse. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at innsatte i fengsel kan ta høyere utdanning under straffegjennomføringen.
Det er imidlertid ikke til å unngå at dom på en lengre ubetinget fengselsstraff får noen konsekvenser for domfeltes muligheter for arbeid og utdanning. Straffegjennomføringsloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer balanserer derfor hensynet til samfunnets sikkerhet og den allmennpreventive effekten idømt straff skal ha mot domfeltes muligheter til rehabilitering. Også når det gjelder langtidsdømte gir regelverket gode muligheter til å følge et utdanningsopplegg. Kriminalomsorgen kan for eksempel innvilge frigang til undervisning for inntil to år dersom undervisningen er ledd i en samlet utdanningsplan. Kriminalomsorgen har mulighet til å innvilge lengre frigang i helt spesielle unntakstilfeller. Jeg synes det er et godt eksempel på en slik balanse at straffegjennomføringsloven med underliggende regelverk gir muligheter for en god rehabiliteringsprosess innenfor rammene av en forsvarlig straffegjennomføring.