Siv Jensen (FrP): En familie på fem har til nå betalt en halv million kroner av egen lomme for kreftbehandlingen til mor, fordi Norge ikke har adekvat tilbud til hennes kreftform. Når pengene ikke lengre strekker til, har småbarnsmoren ikke lengre håp om å få hjelp til ytterligere behandling.
Hvordan kan helseministeren forsvare et helsevesen som gir en trebarnsmor avslag på kreftvaksinen i utlandet, når resultatene tilsier at denne vaksinen er dokumentert å ha virkning slik at hun kan få et verdig liv?
Begrunnelse
I 2011 fikk en pasient påvist en svært sjelden blærekreft og gjennomførte cellegift og strålebehandling etter aksepterte internasjonale retningslinjer.
Da vedkommende ett år senere får påvist spredning fantes det ikke adekvat behandling i Norge.
Det forsøkes så å komme inn i et forsøksprosjekt med Dendritic Cellevaksine via ansvarlig lege på kreft og kirurgiklinikken, hvorpå dette avslås. Det var heller ingen andre forslag til behandlings opplegg.
Dette fører pasienten til en privat klinikk i Tyskland som har dokumenterte studier/ protokoller på vaksinebehandling (dendritic cellevaksine) i regi av Dr. Thoms NesseIhut.
Det viser seg videre at behandling har en viss effekt, og det åpner en mulighet til å kombinere denne behandlingen med en redusert cellegift behandling i Norge, hvilket dokumenteres gjennom legeerklæringer til pasienten.
Til nå har pasienten og ektefelle stått for alle økonomiske utgifter til behandlingen, og søker derfor Utenlandskontoret om refusjon, en nødvendighet for å kunne fortsette behandlingen i Tyskland.
I legeerklæringene blir det presisert hvor ekstremt sjelden denne kreftformen er, men dette til tross avslåes søknaden.
Det argumenteres med mangel på studier på denne kreftformen, som jeg mener i seg selv er ett paradoks.
Det finnes knapt nok pasientgrunnlag for å foreta en slik studie per dags dato, når det er litt over 200 pasienter med tilsvarende diagnose på verdensbasis. Sannsynligheten for at det vil foreligge protokoll/studier på denne typen er svinnende liten, nettopp på grunn av sjeldenheten.
Slik man kan tolke begrunnelsen for avslaget er det basert på at behandlingen er eksperimentell og ikke utprøvende? Og jeg undres hvorvidt dette er i konflikt med lovverket som åpner for nettopp slik behandling av sjeldne sykdommer.