Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1597 (2012-2013)
Innlevert: 06.08.2013
Sendt: 07.08.2013
Besvart: 15.08.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hva vil statsråden gjøre for å få i gang skogvernprosessen slik at det norske skogvernet økes, og vil statsråden sørge for å verne minimum 1 % skog årlig slik at vi når målet om 17 % vernet skog innen 2020?

Begrunnelse

Norge har kun vernet 2,7 % av den produktive skogen, mens land som Sverige, Finland og Russland har vernet betydelig mer. Norge er det landet i Norden med minst skogvern, i tillegg ligger vi langt under både europeisk nivå og nivået på verdensbasis. Stortinget har vedtatt å implementere Nagoyaprotokollen under FNs biokonvensjon (CBD) og de 20 Aichi-målene for å bevare det biologiske mangfoldet. Gjennom dette er Norge forpliktet på å verne 17 % skog innen 2020.
Det norske skogvernet har stått stille siden juni 2012 på grunn av manglende skogvernmidler på statsbudsjettet. Frivillig skogvern, der skogeiere tilbyr skog til staten for vern etter naturmangfoldloven mot erstatning, har gjort at konfliktene rundt vern av skog nærmest er fraværende. Skogeiere over hele landet står klare til å verne sine skogområder frivillig, men må vente i årevis på erstatning, fordi myndighetene mangler penger. Manglende midler på statsbudsjettet er den største flaskehalsen i det norske skogvernet. Midlene over statsbudsjettet til skogvern er lave og har under den rødgrønne regjeringen sunket fra nær 200 millioner pr år til 120 millioner i 2012. Selv om regjeringen økte bevilgningen til skogvern for 2013 til 236 millioner, er dette langt fra nok. Pengene for 2013 ble brukt opp allerede i januar.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Vi har god kunnskap om skogenes store betydning for naturmangfoldet. I følge norsk rødliste for arter 2010 lever halvparten av de truede og nær truede artene i Norge i skog. Norge har også stor variasjon av skogtyper, deriblant skogtyper som vi har et internasjonalt ansvar for. For å sikre naturmangfoldet i skog må vi derfor øke skogvernet, samtidig som det må tas miljøhensyn på de store arealene hvor det drives skogbruk.
Regjeringen har trappet opp satsingen på skogvern. Det er samtidig fortsatt behov for økt skogvern og regjeringen vil derfor videreføre denne satsingen.
Under denne regjeringen er det siden 2005 vernet over 200 skogområder med totalt 567 kvadratkilometer produktiv skog. Bevilgningen til skogvern er økt fra 120 millioner kroner i 2012 til 231 millioner kroner i 2013. Bevilgningen inneværende år er det høyeste skogvernbudsjettet i Norge noen gang.
Interessen blant skogeiere for å tilby skog til frivillig vern har økt sterkt de senere årene, noe som er svært positivt. Den store pågangen har imidlertid gjort det nødvendig å regulere inngåelse av nye avtaler om frivillig vern. I følge foreløpige prognoser fra Miljødirektoratet kan det inngås nye avtaler om frivillig skogvern fra høsten 2014.
På partsmøtet for konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i Japan i 2010 vedtok partslandene 20 nye globale mål for bevaring av naturmangfold og økosystemtjenester fram mot 2020. Mål nummer 11 sier at

”Innen 2020 er minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealer og 10 prosent av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester, bevart gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive bevaringstiltak, og er en integrert del av landskapet.”

Det målet som er tallfestet til 17 % innen 2020 omfatter landarealet samlet, i tillegg stilles det krav om økologisk representativitet for ulike naturtyper. Videre avhenger ikke oppfyllelsen når det gjelder skogarealer kun vern etter naturmangfoldloven, men kan også omfatte andre bevaringstiltak i skog.
Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for oppfølging av de internasjonale målene for biologisk mangfold som ble vedtatt på møtet i Nagoya i Japan under konvensjonen om biologisk mangfold. Handlingsplanen er planlagt lagt fram i 2014.