Robert Eriksson (FrP): En ung kvinne under utdanning til jurist er med i et prosjekt for unge under utdanning på Briskeby kompetansesenter. Kvinnen er hørselshemmet og bruker høreapparat på begge ører. Hun er også dyslektiker. Hun må bruke lenger tid på sitt daglige studiearbeid enn normalt. I tillegg kan hun ikke ha jobb ved siden av studiene fordi aktuelle jobboppgaver krever normal hørsel eller skriveevner. Mange av de andre studentene ved prosjektet mottar AAP, men hun har fått avslag.
Hvorfor gjøres det forskjell på studenter i samme situasjon?
Begrunnelse
Det er prisverdig at ungdom med relativt store helseproblemer i forhold til en studiesituasjon går inn for å skaffe seg en utdannelse, bli selvstendige og skaffe seg en inntekt til å leve av etterhvert. For denne kvinnen koster det en ekstra innsats og mer daglig arbeid med studiene for å holde følge med andre studenter og å klare eksamener. Dagen går med til å studere og det blir ikke tid til å ha en jobb ved siden av slik de fleste studenter nå har for å klare seg økonomisk. De jobbene hun eventuelt kunne ha søkt seg til, f.eks. barnehage eller kontorarbeid, krever gjerne god hørsel og normale lese- og skriveevner. I det prosjektet hun er med i gjennom NHL på Briskeby Kompetansesenter har hun registrert at mange får AAP fordi de ikke har muligheter til å være i jobb samtidig med at de utdanner seg. Denne kvinnen har imidlertid fått avslag på sin søknad om AAP. Nav peker i avslaget på at kontorjobb i mange tilfeller vil kunne passe godt for hørselssvekkede. Det er ikke usannsynlig at hun vil kunne få en egnet jobb når studiene er fullført, men for å klare studiene på normert tid er det ikke mulig for henne å skaffe seg en inntekt å leve av ved siden av studielånet. Det virker derfor urimelig at andre ungdommer under utdanning, i samme prosjekt, skal få bedre muligheter enn andre.