Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1587 (2012-2013)
Innlevert: 01.08.2013
Sendt: 01.08.2013
Besvart: 15.08.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): I statsrådens tale 30.01 sa statsråden følgende: "En hovedårsak til at vi venter, er at banebrytende medisinsk-teknologisk utvikling og økte forventninger til hva helsetjenesten kan bidra med, fører flere av oss til utredning og behandling i sykehusene." Det må bety at en stor andel av de som venter på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten venter på ny banebrytende behandling.
Har statsråden en oversikt over kategorier pasienter som venter som kan dokumentere denne påstanden?

Begrunnelse

Når statsråden fremhever i sin tale at dette er en hovedårsak til at vi venter på behandling, så er det grunn til å forvente at dette er vel dokumentert. Denne påstanden er også brukt av statsråden i andre anledninger i forbindelse med diskusjonen om ventetider og ventelister.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det har skjedd en rivende utvikling i det medisinske tilbudet ved sykehusene våre. Dette gjør at vi kan tilby utredning og behandling til flere pasienter, og at det kan gjøres mer for den enkelte pasient. Mange operasjonsmetoder er blitt mer skånsomme slik at flere pasienter kan tilbys operasjon. For eksempel kan eldre pasienter i større grad enn tidligere tilbys hjerteoperasjoner og operasjoner for slitasjegikt i hofter og knær.
Billeddiagnostiske teknikker som CT og MR har utviklet seg voldsomt. Flere pasienter enn før blir undersøkt med CT og MR og kan dermed få riktig og mer tilpasset behandling. Utviklingen i det medisinske tilbudet ved sykehusene gjør at flere pasienter henvises til utredning og behandling.
Flere forhold bidrar til at etterspørselen etter helsetjenester øker over tid. Vi blir flere innbyggere, andelen eldre øker, og flere pasienter lever lengre med en alvorlig sykdom. I takt med økt velstand og økt kunnskap forventer befolkningen mer fra helsetjenesten.
I tillegg innebærer medisinsk-teknisk utvikling, for eksempel i form av nytt utstyr og nye legemidler, at pasientgrupper som det tidligere ikke fantes et reelt behandlingstilbud for, vil kunne motta behandling. Selv om dette innebærer en velferdsforbedring for disse pasientene, kan det isolert sett bidra til å øke antall pasienter som venter på behandling. Eksempler på nye behandlingsmetoder er hjerteflimmerbehandling, fedmekirurgi og nye legemidler innen kreftbehandling.
Utviklingen i forholdet mellom antallet utredninger/behandlinger og innbyggere illustrerer utviklingen i etterspørselen etter helsetjenester. I 2012 ble det utført 1,6 millioner flere utredninger og behandlinger sammenlignet med 2005. Dette er en økning på 25 pst. I samme periode økte befolkningen med 9 pst. I 2012 hadde nesten 1,8 mill. innbyggere minst én kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Ventelistetallene publisert ved Norsk pasientregister er kategorisert etter sykdomsgruppe; for eksempel ortopedi, lungesykdommer og øre-nese-hals-sykdommer. Det fremgår ikke av ventelistetallene hva slags type utredning eller behandling den enkelte pasient venter på.