Svar
Kristin Halvorsen: For å få et bilde av ressurssituasjonen i grunnskolen når det gjelder ansatte i undervisningsstillinger, gir antall årsverk et bedre bilde enn antall personer. En del av dem som ikke oppfyller kompetansekravene i opplæringsloven med tilhørende forskrift, arbeider trolig deltid, for eksempel ved siden av studier.
I grunnskolens informasjonssystem (GSI) registreres beregnede årsverk til undervisning med og uten kompetanse for de trinnene tilsatte skal undervise på. Tall fra GSI viser at det totalt er 50 493 årsverk til undervisningspersonale i grunnskolen skoleåret 2012–2013. Av disse er det 1816 årsverk (3,6 prosent) der kompetansekravene for tilsetting ikke er oppfylt. Disse årsverkene er fordelt på ca. 10 000 lærere. Det betyr at ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning i snitt har under 20 prosent stilling og arbeider i skolen mindre enn én dag i uka. At en person ikke har godkjent lærerutdanning, betyr ikke nødvendigvis at personen ikke har noen form for utdanning. Tallene omfatter også dem som har høyere utdanning, men ikke slik utdanning som gir lærerkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven kap. 14.
Vi har ikke tilsvarende statistikk over årsverk i videregående opplæring, men tall fra SSB (KOSTRA) viser at det i 2012 var 25 803 lærere (antall hoder) i videregående opplæring, hvorav 5 590 mangler enten PPU eller utdanning på universitets- og høyskolenivå. Oversikten for videregående opplæring teller altså ikke antall årsverk, og vi vet derfor ikke hvor mange undervisningstimer lærere uten godkjent pedagogisk utdanning har i videregående skole. Dersom lærerne uten godkjent lærerutdanning i videregående skole har arbeidstid på linje med tilsvarende gruppe i grunnskolen, er det i overkant av 1000 lærerårsverk i videregående skole som utføres av lærere uten godkjent utdanning.
Hvert år uteksamineres om lag 4000 nye lærere (allmenn/grunnskolelærere, faglærere, lærere med integrert master-, PPU- og yrkesfaglærerutdanning). De nyeste tallene vi har fra SSB viser at av kandidatene som ble uteksaminert fra allmennlærer-, faglærer-, og PPU-utdanning i 2009, var ca. 70 prosent ansatt i skolen ett år etter. Vi kan derfor bare anslå, basert på trender i fullføring og overgang til yrket, at ca. 2800 nye lærere begynner i arbeid i skolen i 2013.
Når det gjelder tall for frafall og overgang fra læreryrket til andre sektorer, er det også her et etterslep på statistikken. I 2009 var det 138 074 personer i Norge med lærerutdanning. 75 369 (54,6 prosent) av disse arbeidet i skolesektoren, mens 38 041 (27,6 prosent) var sysselsatt i andre sektorer. 1,9 prosent var under utdanning, mens 15,9 prosent var blant annet alderspensjonister og arbeidsledige.
Det er likevel lav turnover i læreryrket. Tallene fra SSB viser at 9 av 10 lærere blir i skolen fra ett år til neste. Mellom 2009 og 2010 beveget 2 300 (3,1 prosent) sysselsatte lærerutdannede seg ut av skolen til andre sektorer. Samtidig kom 3 200 (8,8 prosent) av de 38 041 lærerutdannede sysselsatt i andre sektorer tilbake til skolen.
Skolen klarer med andre ord å tiltrekke seg deler av ”lærerreserven” som representanten viser til. Antallet kvalifiserte førstevalgsssøkere til lærerutdanningene har økt med 57 prosent i perioden 2008–2012, noe som viser at vi er på rett vei til å få flere gode lærere inn i skolen.