Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Enkelte steder forsvinner biene fra store områder med de konsekvenser dette har for fremtidig matvareproduksjon.
Hva vil statsråden bidra med for at vi også i fremtiden vil ha en god og trygg honningproduksjon, men også for det viktige arbeidet biene gjør ellers i naturen?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I tillegg til bienes betydning for honningproduksjonen, er de svært viktige som bestøvere i planteproduksjonen og har en viktig rolle for verdens matforsyning.
De siste årene har det fra utlandet vært rapportert om at store mengder bier har dødd. Hvorfor dette skjer, er det ingen som har sikker kunnskap om. Nye og ukjente årsaker til tap av bier omtales som ”kolonikollaps”(Colony Collapse Disorder). Våre naboland har hatt store tap de siste årene. Det er viktig å være føre var mtp. at omfattende biedød også kan ramme Norge. Til nå har ikke kolonikollaps rammet Norge. Norsk institutt for naturforskning bekrefter dette.
De fleste forskere mener omfattende biedød skyldes en kombinasjon av ulike årsaker og at plantevernmidler kan være en av dem. Ved godkjenning av plantevernmidler i Norge gjør Mattilsynet en grundig vurdering av helse- og miljøegenskapene. Effekter på bier er ett av områdene som vurderes.
Et prosjekt finansiert over Landbruks- og matdepartementets ”Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010-2014)” har vist at neonikotinoidet imidakloprid brukt til beising av oljevekstfrø kan gi påvisbare konsentrasjoner i pollen og nektar, også i Norge.
Mattilsynet har derfor forbudt plantevernmidlet Chinook FS 200, som inneholder imidakloprid.
Norske forskere deltar i et europeisk forskernettverk for å innhente kunnskap fra andre land som kan brukes her i Norge for å forebygge reduksjon av bier. Arbeidet støttes av Norges forskningsråd.
Tapsårsakene kan være mange. I år opplevde vi at norske bier døde av sult. Det har blitt pekt på at årsaken var en kald og sen vår, og mangel på nektar i naturen.
For å bidra til bedre rammevilkår for norsk birøkt, innførte regjeringen ved jordbruksoppgjøret i 2009 en ny tilskuddsordning. Birøktere med næringsmessig produksjon av honning og minst 25 bikuber, kunne motta 300 kroner per kube. Tilskuddet er senere økt, ved årets jordbruksoppgjør fra 350 til 400 kroner per kube. Videre ble kravet om minst 25 bikuber fjernet for de jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd på annet grunnlag enn birøkt.
Regjeringen har nylig gitt Norges Birøkterlag midler til informasjon om europeisk samarbeid og til europeisk forskning. Birøkterlaget vil blant annet ta opp til diskusjon behandlingsmetoder mot en parasitt som utgjør en stor trussel mot birøkt.
Mattilsynet gjennomfører bekjempelse av tapsbringende og smittsomme sjukdommer hos bier. Tiltakene mot sjukdommen åpen yngelråte har vist seg vellykket. En vellykket bekjempelse er avhengig av at birøkterne er årvåkne og melder fra ved mistanke om sjukdom.
Jeg kan derfor konkludere at det i sum er iverksatt en rekke tiltak og virkemidler som har som formål å redusere faren for omfattende biedød og å sikre både plante- og honningproduksjon i Norge.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar