Ketil Solvik-Olsen (FrP): Mange småbåteiere opplever å miste eierskap til sin båt som følge av at Skipsregisteret tolkes som et realregister. Dermed skaper det ikke trygghet, slik statsråden hevder. Rutiner for registeret er endret fra 2010, mest sannsynlig som følge av systemet ikke fungerte. Det fremkommer også i begrunnelsen nedenfor.
Sett i lys av disse forholdene, mener statsråden at Skipsregisteret har hatt den integritet som en bør forvente av et realregister for båter med frivillig registrering i årene før 2010?
Begrunnelse
Det vises til statsrådens svar på Dokument nr. 15:1340 (2012-2013). Statsråden viser til at "Fritidsfartøy over 15 meter skal registreres, mens fartøy mellom 7 og 15 meter kan registreres i skipsregisteret. Registrering skaper sikkerhet for eierforhold, rettsvern og panteheftelser."
Mitt spørsmål påviste det motsatte. Ordningen med frivillig registrering av småbåter i Skipsregisteret har vært mangelfull og gitt muligheter for svindel. Forbrukere har i god tro kjøpt og betalt båter, mens som de i dag ikke får eierskap til. Det er riktig at man ikke kan gardere seg mot svindel. Men som politikere har vi et ansvar for å sikre at offentlige systemer ikke står på svindlerens side, slik vi her opplever.
Det er flere mangler i måten det offentlige har kommunisert om registrering i Skipsregisteret. Når en leser nederst på Sjøfartsdirektoratets identitetsbevis står det følgende:
"Ved behov for å dokumentere riktig eier kan fartøyet registreres i Småbåtregisteret eller Skipsregisteret i Bergen."
Her angis det fra myndighetene som valgfritt hvilket register man velger. Mange småbåteiere velger seg da Småbåtregisteret. Erfaring viser dog at en båt kan stå i begge registrene men med ulik eier. Det skaper ikke sikkerhet rundt eierforhold.
Det er flere eksempler på at slike identitetsbevis fra Sjøfartsdirektoratet er usignert eller sågar uten navn på inspektør. Det tyder på at myndighetene har tatt for lett på sin oppgave. Dermed er det ikke noe bevis for at noen inspektør har inspisert båten for å sjekke om den er korrekt ID merket eller har korrekt navn.
Sjøfartdirektoratets informasjonstekst om CE merking av Fritidsbåter henviser også til Småbåtregisteret for båter under 15 meter:
"CIN-koden registreres i Småbåtregisteret, eller dersom fartøyets lengde er større enn 15 meter, i Skipsregistrene." (side 5 i pdf dokumentet: http://www.sjofartsdir.no/PageFiles/6982/Informasjon%20om%20CE%20merking%20-%20juli08.pdf)
En vanlig småbåtkjøper vil jo fra myndighetenes egen informasjon ikke se noen grunn til å forholde seg til Skipsregisteret.
Flere lover må harmoniseres, noe de ikke er i dag. En vanlig forbruker må kunne forholde seg til og på en enkel måte kunne forstå rettsvernsregler som gjelder ved kjøp av en båt ved og forholde seg til «Lov om fritids- og småbåter», hvor § 2 sier at registreringsplikten er opphevet. Loven/paragrafen må harmoniseres med det som fremgår av sjøloven, dvs. det at en kan registrere båter ned til 7 meter i skipsregisteret og at dette gir rettsvern.
Godtroervervloven gir en vanlig forbruker rettsvern så sant han har handlet i god tro og varen/båten er overlevert. Unntak fremgår av § 4. 1. som sier unntaket er «skip på 15 meters største lengde eller mer, eller annet skip eller innretning som er registrert i skipsregisteret». Denne teksten blir fullstendig villedende da det ikke går klart frem at båter ned til 7 meter kan registreres i skipsregisteret.
Intensjonen med realregistrene er enkle og entydige rettsvernsregler for den allmenne borger. Eksempelen ovenfor viser at skipsregisteret ikke fungerer etter intensjonen for et realregister.