Svar
Hadia Tajik: Regjeringen vil utvikle og forenkle samhandlingen mellom det offentlig og frivillig sektor. De som driver frivillig arbeid skal bruke mest mulig tid på aktivitet og minst mulig på rapportering. Det er et mål at krav til søknad og rapportering knyttet til ulike statlige tilskuddsordninger blir enklere, samtidig som dette må balanseres med nødvendig grad av kontroll. Dette er et kontinuerlig arbeid, og er den del av regjeringens helhetlige frivillighetspolitikk, der vi gjennom satsing på fellesskap, forskning og forenkling bidrar til mer frivillighet.
Representanten viser i sitt spørsmål til at bedre rammebetingelser for frivillig sektor ble fremhevet som et av fire grunnprinsipper for regjeringens frivillighetspolitikk i "Frivillighet for alle" St.meld. nr. 39 (2006-2007). Nedenfor følger en redegjørelse for oppfølgingen av de konkrete handlingspunktene.
Handlingspunkt 1) Foreta en systematisk kartlegging av hvilke krav til rapportering og informasjon som pålegges frivillige organisasjoner, og på denne bakgrunn komme med forslag til forenklinger, blant annet ved en gjennomgang av tilskuddsbrev. Prosjektet skal også foreslå hvor forenkling kan skje gjennom bruk av Frivillighetsregisteret. For å gjennomføre prosjektet vil Kultur- og kirkedepartementet nedsette en arbeidsgruppe med et sekretariat. Prosjektet vil bli gjennomført i nært samarbeid med sektoren selv
Handlingspunkt 4) Vurdere samordning mellom departementene i dialog med frivillig sektor når det gjelder begrepsbruk
Frivillighetsregisteret ble opprettet etter ønske fra frivillig sektor for å styrke samhandling mellom staten og frivillig sektor. I dag er flere enn 29 000 organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret, og mellom 50 og 70 nye organisasjoner registres ukentlig. Gjennom Frivillighetsregisteret har organisasjonene tilgang på nærmere 1,3 mrd. kroner gjennom grasrotandel og momskompensasjon. På sikt vil flere støtteordninger bli knyttet til Frivillighetsregisteret.
Kulturdepartementet er opptatt av at Frivillighetsregisteret skal bidra til å forenkle samhandlingen mellom stat og frivillig sektor. Det innebærer blant annet gjenbruk av data. Departementet har derfor igangsatt et arbeid for å forenkle innrapportering av data til Frivillighetsregisteret. Arbeidet skjer i samarbeid med frivillig sektor. En sentral del av prosjektet er å utvikle en løsning for integrering av organisasjonenes medlemsregistre med Frivillighetsregisteret. Dette er komplekst og krevende for alle parter og vil ta tid. I Prop. 35 S Endringer i statsbudsjettet 2012 under Kulturdepartementet, Kap. 315 Frivillighetsformål post 74 Frivillighetsregisteret heter det blant annet:
"Kulturdepartementet vil stille midler til rådighet for disse organisasjonene [Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF), Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Frivillighet Norge] til dette arbeidet."
NIF og Frivillighet Norge har mottatt henholdsvis 1,5 mill. kroner og 400 000 kroner fra denne posten. Kulturdepartementet har videre opprettet en referansegruppe for Frivillighetsregisteret med deltakelse fra Frivillighet Norge, NIF og LNU.
Kulturdepartementet har, i nært samarbeid med representanter for sektoren, gjennomført et prosjekt som hadde som mål å komme frem til konkrete forslag som ville forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige knyttet til statlige tilskuddsordninger. Departementet har som følge av prosjektet opprettet et fast treffpunkt mellom statlige forvaltere og barne- og ungdomsorganisasjonene, opprettet en nettside med samlet oversikt over statlige tilskuddsordninger som barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke på og utarbeidet utkast til veileder for tilskuddsforvaltere av statlige tilskuddsordninger som medlemsbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke på. I ulike statlige tilskuddsordninger er det en del begreper som i utgangspunktet er like, men som er operasjonalisert på ulike måter. Veilederen vil gjøre det enklere for de ulike tilskuddsforvalterne å operasjonalisere begreper som f.eks. "medlem", "lokallag" og "demokratisk organisasjon" på samme måte, slik at det blir enklere å søke om tilskudd. Veilederen anbefaler også et tilpasset kontrollopplegg som bl.a. innebærer sjeldnere revisjon og den an befaler at det skal gis mer frie midler og mindre prosjektstøtte. Veilederen er nå sendt på høring. Veilederen vil være et viktig verktøy for Kulturdepartementets overordnede ansvar med å følge opp forenklingsarbeidet på tvers av departementer.
Videre går Kulturdepartementet nå gjennom alle statlige tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner kan søke på med sikte på ytterlige forenkling for organisasjonene.
Handlingspunk! 2) Kartlegge og vurdere bruken av prosjektstøtte i den statlige tilskuddspolitikken
Satsing på forskning er en sentral strategi i regjeringens frivillighetspolitikk. Systematisert kunnskap skaper et godt grunnlag for en helhetlig og treffsikker frivillighetspolitikk. Hvordan statlige finansieringsordninger og øvrige rammevilkår påvirker utviklingen i frivillig sektor er et av hovedtemaene i forskningen. Forskningen har undersøkt hvordan norske frivillige organisasjoner er finansiert, hvilke tiltak de setter i gang for å sikre seg økonomisk selvstendighet og hvordan organisasjonene påvirkes av ulike finansieringsordninger.
Regjeringen har i perioden 2009-2013 satset særlig på ordninger som gir frie midler til organisasjonene, gjennom grasrotandelen og momskompensasjonsordningen.
I 2013 er det bevilget 948 mill. kroner til momskompensasjonsordningen. Regjeringens satsning på momskompensasjon til frivillige organisasjoner er den største satsningen på frivillig sektor over statsbudsjettet noensinne. Økningen i bevilgninger for ordningen for perioden 2010 til 2013 utgjør hele 752 mill. kroner. I 2012 mottok mer enn 16 000 organisasjoner kompensasjon over ordningen. Dette er frie midler, og det kreves ingen rapportering for bruk av midlene. Ordningen er nylig evaluert. Tilbakemeldingene er at ordningen fungerer godt og er ubyråkratisk. Kulturdepartementet har likevel forenklet regelverket for denne ordningen for 2013, ved å heve grensen for når autorisert revisor kreves og redusere krav om hvor lenge dokumentasjon skal oppbevares.
I 2012 mottok rundt 23 000 foreninger og lag 340 mill. kroner i grasrotandel. Majoriteten av midlene kommer små lag og foreninger til gode. Midlene kan benyttes fritt til organisasjonenes formål og går til lokal aktivitet. Grasrotandelen fortsetter å vokse sammenlignet med tidligere år. Per 11. juni er det generert 158,9 mill. kroner til organisasjonene så langt i år. Nærmere 830 000 givere er tilknyttet ordningen.
Handlingspunkt 3) Kartlegge og vurdere tilpasning av statlige tilskudd til ny organisasjonsstruktur
Deltakelsesmønstrene i frivillig sektor har endret seg. Fremveksten av ikke-medlemsbasert og virtuell frivillig innsats er i vekst, særlig hos unge. Holdninger og motiver for deltakelse er oftere knyttet til selvutvikling, kompetanse og aktivitet enn tilhørighet til en organisasjon. Rosetogene i juli 2011 viste hvordan sosiale medier (Face book) kan fungere som effektive kanaler for informasjon. Samtidig viser forskning til at kraften i denne mobiliseringen lå i en kombinasjon av enkeltpersoners initiativ og en organisasjons (Amnesty International Norge) etablerte organisasjonsapparat og troverdighet. Disse erfaringene viser at organisasjonene kan være dynamiske og koble seg på individuelle og lokale initiativ, og slik være en del av en ny organisasjonskultur.
Et annet utviklingstrekk er at organisasjonene har tilnærmet seg utviklingen i deltakelsesmønster og åpnet opp for at folk kan være aktive i organisasjonen uten å være medlemmer. Derved kan organisasjonene være medlemsbasert og samtidig ha aktive frivillige uten medlemskap.
En generell styrking av rammebetingelsene for frivillige organisasjoner innebærer at organisasjonene kan fange opp nye måter å arbeide på. Som et konkret eksempel på at statlige tilskuddsordninger tilpasses endrede organisasjonsstrukturer kan det nevnes at fra 2012 gir Miljøverndepartementet i tilskuddsordningen "tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser" uttelling for både medlemmer og givere i beregning av tilskuddets størrelse.
Regjeringen har gitt tilskudd til etablering av 144 nye frivilligsentraler siden 2005. I 2013 har til sammen 390 frivilligsentraler i 320 kommuner mottatt tilskudd. Bevilgningen til frivilligsentralene er i 2013 på 114 millioner kroner. Siden 2005 har det vært en økning på 50 millioner kroner. Frivilligsentralene skal stimulere til økt frivillig deltakelse, bidra til å skape lokale møteplasser og legge til rette for samarbeid og samhandling for lokal frivillig virksomhet. Frivilligsentralene skal søke å rekruttere og være bevisst grupper som i mindre grad deltar i frivillig virksomhet, nye grupper frivillige og nye former for frivillig virksomhet. Evalueringer viser at frivilligsentralene har stor bredde i aktiviteter innen kultur- fritids- og nærmiljøfeltet. En aktiv og inviterende holdning kombinert med konkrete oppgaver knyttet til de frivilliges ønsker og interesser, har gitt resultater.
Siden 2005 har det vært en økning på nærmere 50 millioner kroner til knutepunktfestivalene på musikkfeltet, og det har vært en betydelig økning i festivalstøtteordningen og arrangørstøtteordningen under Norsk kulturråd. Frivillige bidrar til at lokale festivaler og kulturarrangement lykkes gjennom å gjøre en rekke ulike oppgaver, både i planleggingen, gjennomføringen og i oppryddings- og etterarbeidet. Departementet vil øke oppmerksomheten om samarbeid med frivillige organisasjoner og frivillig deltakelse i dialog med knutepunktinstitusjonene, jf. Meld. St. 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking.
Handlingspunkt 5) Styrke Frifondordningen
Handlingspunkt 6) Evaluere Frifondordningen og vurdere behovet for å målrette ordningen ytterligere.
I 2013 er bevilgningen over statsbudsjettet samt midler fra overskuddet til Norsk Tipping på til sammen 200 millioner kroner til Frifond. Bevilgningen til Frifond over statsbudsjettet utgjør i 2013 i underkant av 50 mill. kroner. Det er naturlig å minne om at Bondevik Il regjeringen kuttet bevilgningen til Frifond i sitt budsjettforslag for 2006. Siden 2005 har det totalt vært en økning på 75 millioner kroner til denne ordningen.
Frifondordningen når ut til et bredt spekter av organisasjoner og frittstående grupper med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Midlene fordeles av Kulturdepartementet til de tre paraplyorganisasjonene Norsk teaterråd, Norsk musikkråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre. Midlene fordeles til barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående grupper og foreninger.
I 2009 ble det gjennomført en evaluering av Frifond for å belyse i hvilken grad målene for ordningen blir nådd og hvilke resultater ordningen gir. Evalueringen viser at tilskuddet når ut til det lokale nivået og bidrar til et bredt spekter av lokale aktiviteter, men at det er vanskelig å gi konkrete mål for effektene blant annet fordi Frifond ofte er en av flere kilder til finansiering av lokal aktivitet.
Kulturdepartementet har igangsatt en ny evaluering av Frifond, der ansvarsfordelingen mellom paraplyorganisasjonene som fordeler midlene videre, er ett av flere evalueringspunkter. Resultatet av evalueringen vil foreligge høsten 2013.
Handlingspunkt 7) Retningslinjene for tilskudd til lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og unge skal stimulere til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering.
Tilskudd til lokale lag og foreninger gis som grunnstøtte med mål om å støtte lagenes primæraktiviteter. I retningslinjene i tilskuddsbrevet heter det blant annet at tilskudd kun skal gis til lag som har idrett eller fysisk aktivitet som sitt primære formål, og som driver idrettslig virksomhet for barn og/eller ungdom. Midlene skal brukes til aktivitet for barn og ungdom. Videre blir det pekt på at likestilling i vid forstand, herunder hensynet til utøver med spesielle behov (blant annet utøvere med nedsatt funksjonsevne), samt inkludering av barn og ungdom som i liten grad deltar i organisert idrett, skal ivaretas ved fordelingen. Det er idrettsrådene som fordeler midlene til lag og foreninger i sine respektive kommuner. Retningslinjene gir idrettsrådene stor frihet til å fordele midlene ut ifra lokale behov.