Skriftlig spørsmål fra Afshan Rafiq (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1455 (2012-2013)
Innlevert: 10.06.2013
Sendt: 11.06.2013
Besvart: 18.06.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Afshan Rafiq (H)

Spørsmål

Afshan Rafiq (H): Hva har regjeringen i løpet av de siste åtte årene gjort for å få på plass en bedre ordning for godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge?

Begrunnelse

Mange mennesker har problemer med å få godkjent sin utenlandske utdanning og yrkespraksis i Norge. Det er på høy tid å få til et effektivt godkjenningssystem for utenlandsk utdanning og yrkespraksis, slik at den kompetansen som allerede finnes i landet kan dokumenteres og tas i bruk. Situasjonen på dette område hittil er sløsing med menneskelige ressurser som Norge ikke har råd til.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Afshan Rafiq om hva har regjeringen i løpet av de siste åtte årene gjort for å få på plass en bedre ordning for godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge.
Regjeringen har en klar målsetning om at innvandreres kompetanse skal bli brukt bedre. Vi la i høst frem en Stortingsmelding om integreringspolitikk. I denne meldingen har vi varslet at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan i 2013 for bedre bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet.
I 2011 fastsatte Kunnskapsdepartementet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dette er en samlet, systematisk og nivådelt beskrivelse av formelle kvalifikasjoner som kan oppnås på alle nivåer innenfor vårt formelle utdanningssystem. Arbeidet med NKR er en nasjonal videreføring av internasjonale prosesser. Kvalifikasjonerammeverkene er gode verktøy i arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning, som blant annet skal kunne bidra til å belyse innholdet i ulike utdanninger og gi grunnlag for vurdering av utdanning i det enkelte land.
I grunnopplæringen er ordningen i dag at fylkesmennene, om nødvendig med bistand fra fylkeskommunene, gir uttalelser i saker hvor noen med utenlandsk fagutdanning ber denne vurdert og sammenlignet med tilsvarende norsk fagutdanning. Det er formelt sett ikke godkjenninger som gis, men uttalelsene tillegges stor og i praksis avgjørende vekt.
Jeg mener det bør tilrettelegges for godkjenning av utenlandsk utdanning på videregående nivå for alle utdannelser. I Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen – tar Kunnskapsdepartementet opp spørsmålet om det bør opprettes en egen sentral instans for godkjenning av ikke-regulerte fagutdanninger med utenlandsk fagbrev. Det vurderes her også hvem som i så fall bør ha ansvaret for en slik godkjenningsordning. Hvis en slik sentral godkjenningsinstans blir opprettet, er det i så fall meningen at denne skal erstatte de fylkesvise uttalelsene som gjøres i dag.
Godkjenning av utenlandsk grunnopplæring kan sees i sammenheng med vurdering av realkompetanse. Vox har ansvaret for å utvikle et helhetlig tilbud om realkompetansevurdering. Alle som har rett til videregående opplæring, har rett til å få sin realkompetanse vurdert, og fylkeskommunene har ansvaret for tilbudet om realkompetansevurdering inn mot videregående opplæring.
På fagskolenivå er det i dag ingen formell ordning for godkjenning. Det er få land som har utdanning som tilsvarer norsk fagskoleutdanning, men saken er viktig for dem det gjelder. Departementet vurderer derfor om det skal innføres en hjemmel i fagskoleloven for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning.
Innenfor høyere utdanning er det NOKUT som gir generell godkjenning av utenlandsk utdanning. Denne godkjenning gir grunnlag for videre studier eller for å jobbe innenfor yrker som ikke er lovregulerte.
Regjeringen har de seneste årene iverksatt en rekke tiltak for å effektivisere og forbedre ordningene for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. I 2010 ble det opprettet et nytt informasjonssenter; INVIA, som en del av NOKUT. Senteret gir brukerne rask og oversiktlig informasjon om godkjenningsordninger og om ulike veier til godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner. Her kan søkere få tilpasset veiledning avhengig av om de ønsker videre studier eller arbeid i Norge. Videre kan arbeidsgivere få informasjon om hvordan prosessen er for å håndtere arbeidssøkere med utenlandske kvalifikasjoner.
En viktig betingelse for at innvandrere skal kunne bruke sin medbragte kompetanse er rask og god saksbehandling og at vedtakene er grundige og riktige slik at arbeidsgivere kan feste lit til dem. Her har det vært en utfordring at NOKUT over flere år har opplevd en stor vekst i antall søknader om generell godkjenning. Antallet søknader har steget hvert år fra 2006 da antallet søknader var 2288. I 2013 anslår NOKUT at de vil motta 6400 søknader. Med økt arbeidsinnvandringen til Norge vil denne utviklingen trolig fortsette flere år fremover.
For å bedre på denne situasjonen fikk NOKUT i 2012 en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner, og i statsbudsjettet for 2013 fikk de utvidet sin årlige tildeling med 10 mill. kroner. Disse pengene skal blant annet gå til å følge opp den økende etterspørselen etter godkjenning og til informasjon om godkjenningsordningene.
NOKUT har påpekt overfor Kunnskapsdepartementet at de har behov for å fornye saksbehandlingssystemet sitt for å kunne korte ned tiden på behandling av søknader og forbedre kvaliteten på godkjenningsvedtak og informasjonen til søkere. NOKUT fikk derfor i 2012 en tilleggsbevilgning på 1 mill. kr til et prosjekt for utredning av innføring av nytt IKT-system.
NOKUT gir også veiledning til universiteter og høyskoler når de skal gi faglig godkjenning av utenlandsk utdanning som grunnlag for videre studier. Det eksisterer i dag en nasjonal godkjenningsdatabase (NAG) som gir informasjon om tidligere godkjenningsvedtak. Denne fungerer som et saksbehandlerverktøy for universiteter og høyskoler når de fatter vedtak om faglig godkjenning av utenlandsk utdanning. Jeg har satt i gang et arbeid med å videreutvikle og modernisere denne databasen. Når den moderniserte databasen tas i bruk mot slutten av 2013, vil den bidra til å bedre kvaliteten og effektiviteten på godkjenningsarbeidet ved universiteter og høyskoler.
Mange flyktninger som kommer til Norge, kan ikke dokumentere utdanningen sin på grunn av forhold i hjemlandet. Til nå har flyktninger med mangelfull dokumentasjon av sin kompetanse måttet henvende seg til universiteter og høyskoler for å få godkjenning. Universiteter og høyskoler har ingen plikt til å gjennomføre denne typen godkjenning, og mange av søkerne har fått avslag på søknad om vurdering, fordi universiteter og høyskoler mener at det er for arbeids- og kostnadskrevende. Jeg ga derfor NOKUT i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt med sikte på å etablere et nytt nasjonalt system for godkjenning av høyere utdanning for innvandrere som ikke kan dokumentere sin utdanning. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 er det foreslått at NOKUT får 3 mill. kr med sikte på å etablere en slik godkjenningsordning permanent.
For godkjenning til lovregulerte yrker er dette innenfor EØS-området regulert av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Her gjennomføres godkjenningene av en rekke ulike myndigheter og det er en stor grad av delegering og spesialisering. Regjeringen har derfor kommet til at det er behov for større kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom ulike godkjenningsinstanser, og vi vil derfor etablere et samarbeidsforum for godkjenningsinstansene.
Å sikre at innvandrere får godkjent sin medbragte kompetanse er viktig for å sikre at innvandrere kommer i arbeid, og arbeid er nøkkelen til deltagelse og økonomisk trygghet. Bedre bruk av innvandreres kompetanse gir også tilgang på arbeidskraft Norge har bruk for. Regjeringen vil derfor fortsette sitt arbeid med å sikre gode og effektive systemer for godkjenning av medbragt kompetanse.