Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1451 (2012-2013)
Innlevert: 10.06.2013
Sendt: 11.06.2013
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 18.06.2013 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): I VG 10.06.13 står det at miljøgifter som er påvist i oppdrettslaks har en negativ effekt på hjerneutviklingen, er assosiert med autisme, AD/HD og redusert IQ, og at de kan påvirke andre organsystemer i kroppen som immunsystemet og stoffskiftet.
Vil statsråden endre kravene til fiskeforet og samtidig styrke forskningen på dette området, eller det som står skrevet kun grunnløse påstander?

Begrunnelse

Helsespesialister viser til de såkalte persistente organiske miljøgiftene (POP-er), som laksen fôres med i oppdrettsanlegget, og mener disse er skadelig for unge kropper - spesielt spedbarn.
Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, er en av seks uavhengige helseeksperter VG har snakket med.
Hun fraråder flere grupper å ha oppdrettslaks i sitt kosthold overhodet, og mener det er høyst usikkert hvor mye miljøgifter det er i laksen og hvordan giftstoffene påvirker barn, unge og gravide.
"Vi må ta slike opplysninger til etterretning", sier direktør for helse og kvalitet i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Henrik Stenwig, som tilføyer at de har ikke kompetanse til å vurdere de funnene opp mot alle andre funn, som på sin side sier at mangel på sjømat under graviditeten gir dårligere utvikling hos fosteret.
Miljøgifter finnes overalt, og i nesten all mat, men det må være mulig å unngå tilsetningsstoffer som kan gi alvorlige helseskader i oppdrettsfòr.
Etter min mening bør det vurderes om det er nødvendig å innta en føre-var- holdning når anerkjente helsefagpersoner advarer mot at det som regnes som sunn mat kan gi alvorlige helseskader, og det må også forskes mer på mattrygghet.
Folk ønsker å ta vare på egen helse, og det er trendy å spise sundt, men det et politisk ansvar å sørge for at maten som produseres og selges er fri for farlige gifter, og at eventuelle helseskader opplyses til forbruker.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Forskning på mattrygghet, helseeffekter av sjømat og utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er en prioritert oppgave for Fiskeri- og kystdepartementet.
Jeg støtter meg på forskning og dokumentasjon fra blant annet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Denne dokumentasjonen viser at nivåene av fremmedstoffer i feit fisk som sild, makrell og oppdrettslaks er lave, og at oppdrettslaksen faktisk ligger lavest av disse artene.
Norge følger EUs regelverk for fremmedstoffer i mat og fôr. EUs grenseverdier er fastsatt på bakgrunn av risikovurderinger gjennomført av uavhengige vitenskapelige komiteer som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og European Food Safety Organisation (EFSA). Kunnskapen som genereres i Norge spilles inn til EU og blir en del av beslutningsgrunnlaget ved utformingen av mattrygghetsregelverket. Næringen i Norge følger dette regelverket og Mattilsynet fører tilsyn med at det overholdes. Innholdet av fremmedstoffer i oppdrettslaksen er generelt sett lavt sammenlignet med EUs øvre grenseverdier der slike finnes, og det vurderes som trygt å spise oppdrettsfisk.
Nivåene av miljøgifter i fiskefôret henger sammen med mengden av fiskeolje som brukes i fôrproduksjonen. I Norge er det ikke funnet overskridelser av grenseverdier for fremmedstoffer i fiskefôr. De siste årene har mengden fiskeolje i fôret gått ned og dermed har også nivåene av enkelte miljøgifter gått ned samtidig som plantevernmidler kan gi nye utfordringer. Mattilsynet har styrket overvåkningen av fiskefôr, og myndighetene vil følge utviklingen nøye.