Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1448 (2012-2013)
Innlevert: 10.06.2013
Sendt: 10.06.2013
Besvart: 17.06.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Kan statsråden legge fram en oversikt over hvor mange brukere som har kommet over i det ordinære arbeidslivet etter endt kurs, og om statsråden har til hensikt å gjennomgå kvaliteten og innholdet i hva som tilbys av kurs og tiltak til ressurssterke brukere med høy utdanning og god arbeidserfaring, slik at også disse får den individuelle oppfølgingen de har krav på?

Begrunnelse

Overgangen fra midlertidige uføreytelser til arbeidsavklaringspenger har ført til at mange brukere som har medisinsk legeerklæring om at de ikke kan være i arbeid, og må søke om uføretrygd, ikke får dette innvilget av Nav. Begrunnelsen er at arbeidsavklaring ikke er utprøvd. I denne gruppen er det også mange med høy utdannelse. Det disse brukerne ofte opplever, er at de ikke får utprøvd sin arbeidsevne ut i fra at de har en utdannelse, men i stedet blir henvist til tiltak i vernede bedrifter med oppgaver, som ikke fører til en arbeidsavklaring med sikte på å komme tilbake i arbeidslivet. Det å henstille godt utdannede brukere til samme type kurs som er ment som et lavterskeltilbud for brukere med lav eller ingen utdanning, eller som ikke har norskkunnskaper, viser at det er på tide å gjennomgå kvaliteten og innholdet i arbeidsmarkedstiltakene, samt en kompetanseheving i førstelinjen i Nav. Det foreligger ennå ikke en oversikt eller statistikk over antallet brukere, som har kommet i ordinært arbeid etter endt kurs, slik både Frp og Høyre har etterspurt. Hensikten med arbeidsmarkedstiltak er å få brukere ut i arbeid eller i aktivitet som fører til arbeid. Dette fører til at mange som kunne fått en grundig og god oppfølging ikke får det, og at de heller ikke kommer seg ut av en trygdetilværelse, fordi de blir truet med at de mister trygdeytelsen dersom de ikke fullfører. Jeg viser til en kronikk i Klassekampen 3. juni 2013, der en høyt utdannet kvinne, som hadde fullt skår på alle arbeidsevnevurderingstester, blir henstilt til å sy puter når hun i stedet skulle fått et helt annet tilbud, der hun kunne få avklart sin arbeidsevne ut i fra sine erfaringer og skolering. Når det ikke skilles mellom de ulike brukergruppene, og alle blir henstilt til samme kurs og opplæring, da synes det klart for meg at hensikten med arbeidsmarkedstiltakene ikke fungerer etter intensjonen. Jeg er klar over at dette ikke er et enkeltstående tilfelle, og stiller meg undrende til at det som teller mest er pene statistikker og måltall. Kvantitet og systemtenkning går foran kvalitet og individ, derfor blir brukere kasteballer i Nav.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: For å nå regjeringens mål om arbeid til alle er jeg opptatt av at vi bruker de riktige virkemidlene til riktig person. Menneskene er ulike og dette betyr at vi må ha et sett med ulike arbeidsmarkedstiltak, og vi må vite noe om hvordan disse fungerer. Jeg er opptatt av at vi skal ha god kunnskap om bruken og effekten av tiltakene. Da er det flere forhold som må på plass, ikke bare effektmålinger eller vurderinger, men også skikkelige grunnlagsdata.
For å sikre tilstrekkelige grunnlagsdata har departementet i tilknytning til tildelingsbrevet for 2013 bedt direktoratet utarbeide statistikk for personens status (arbeidstaker, arbeidssøker, nedsatt arbeidsevne, annet) 6 og 18 måneder etter avsluttet tiltak, for både arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Foreløpig har vi bare fått slik statistikk for helt ledige som avsluttet tiltak i hhv mars 2009 og mars 2010. I gjennomsnitt var 40 pst. av de som avsluttet tiltak i mars 2010 i jobb 6 måneder senere, og denne andelen økte til om lag 50 pst. 18 måneder etter avsluttet tiltak. Det er selvsagt variasjon både innen det enkelte tiltak og mellom tiltak. Lønnstilskudd er det tiltaket som gir høyest overgang til jobb (om lag 70 pst.). For de øvrige større tiltakene er det mindre variasjon i gjennomsnittlig over gang til jobb, og andelen er om lag 50 pst. 18 måneder etter sluttført tiltak.
En slik statistikk vil likevel ikke innebære en effektmåling av arbeidsmarkedstiltakene. Å lage opplegg som gir faglig gode effektmålinger er administrativt og forskningsmessig krevende, blant annet fordi de som deltar på et tiltak kan ha andre egenskaper enn de som ikke deltar. Jeg er opptatt av at vi må bli flinkere til å måle effekten på en kvalitativt god måte. Dette blir fulgt opp ved at både departementet og direktoratet initierer og finansierer en betydelig forskningsbasert evalueringsvirksomhet. Det innbefatter forsøk der en på mer systematisk måte gjør bruk av kontrollgrupper for bedre å kunne fange opp effekten av ulike tiltak. Slik kunnskap vil være nyttig kunnskap for etatens praktiske bruk av tiltak. For eksempel er det under planlegging eller igangsetting forsøk som tar for seg hvordan ulike oppfølgingsmetoder av personer med nedsatt arbeidsevne fungerer. Dette gjelder blant annet et forsøk med Supported Employment (en bestemt metode for individuell oppfølging), forsøk med individuell jobbstøtte (IPS) og forsøk med redusert ventetid for å få tiltak.
Gode behovs- og arbeidsevnevurderinger, og riktig utvelgelse av deltakere til de ulike tiltakene, har stor betydning for at tiltakene skal få den ønskede effekten. Veilederne ved NAV-kontorene skal avklare behovet for arbeidsrettede tiltak i samråd med bruker. Evalueringene av arbeidsevnevurderinger i NAV viser at etaten har et stykke å gå før en kan si seg fornøyd. Det er for stor variasjon i kvaliteten og mange av vurderingene har for lav kvalitet. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å bedre kvaliteten.
Jeg er opptatt av å utvikle bedre systemer for å måle resultater av tiltaksarbeidet. Arbeids- og velferdsdirektoratet er bedt om å sette i gang et utviklingsarbeid for å bedre kvaliteten på de arbeidsrettede tiltakene. Arbeidet inkluderer blant annet en gjennomgang av rutiner for å henvise og følge opp tiltaksdeltakere, og system for å følge opp og kontrollere innhold og resultater av tiltakene. Arbeidsdepartementet vil i 2013 også undersøke hvilke virkninger det har hatt å innføre en sertifiseringsordning for de skjermede virksomhetene (EQUASS).