Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1437 (2012-2013)
Innlevert: 07.06.2013
Sendt: 07.06.2013
Besvart: 14.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Mener statsråden at Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer fungerer etter hensikten, og er han trygg på at pasienter som opplever å ha fått helseplager som følge av kvikksølvlekkasje fra amalgamfyllinger får et riktig og optimalt helsetilbud i Norge?

Begrunnelse

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG) ble opprettet i 1992 av Helsedirektoratet som en prosjektgruppe under Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). Utgangspunktet var den pågående amalgamdebatten. 1. januar 1999 ble gruppen permanent med finansiering over statsbudsjettet. Siden starten har BVG mottatt over 57 millioner kroner + prosjektmidler. Ingen av de 1116 pasientene som har vært henvist til BVG har fått påvist at deres helseplager skyldes amalgam. Utfordringen er at kvikksølvforgiftning som følge av kvikksølv frigitt fra amalgamfyllinger ikke er anerkjent som diagnose verken nasjonalt eller internasjonalt. Til tross for det er det en rekke mennesker som opplever at de får helseplager som følge av lekkasje av kvikksølv fra sine amalgamfyllinger. Det rapporteres om tretthet, depresjon, nedsatt hukommelse, plager fra mage og tarm og i muskler og ledd. Noen får sanert fyllingene og blir kvitt sine helseplager mens andre fortsatt har plager etter sanering, noe som kan skyldes at kvikksølv har blitt lagret i kroppen. Norge er et av få land som nå har forbudt amalgam i tannfyllinger som følge av en erkjennelse av at kvikksølv er et meget giftig tungmetall. Det er knapt noen andre kroppsfremmede materialer som har så langvarig kontakt med organismen som materialer til tannbehandling. Det er derfor ikke overraskende at det dukker opp mange spørsmål, bekymring og usikkerhet omkring mulige skadevirkninger av materialene. Foreløpig er kontaktallergi den eneste bivirkningen ved amalgam som er dokumentert i følge BVG, men vi vet fra saken med tannpleierne som hadde blitt eksponert for kvikksølv gjennom fremstilling av fyllingsmateriale, at de var blitt påført meget alvorlige helseplager som en konsekvens.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG) har som hovedoppgave å utrede henviste pasienter, drive informasjon og forskning på bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer, samt registrere innsendte bivirkningsrapporter. Rapporter sendes inn fra leger og fra tannhelsepersonell. Informasjonen i rapportene systematiseres og gjøres tilgjengelig for relevant helsepersonell. Bivirkningsgruppens aktiviteter og resultatene av disse gjøres også kjent i årsrapporter, som er tilgjengelig på deres hjemmeside; www.bivirkningsgruppen.no.
Årsrapportene gir detaljerte beskrivelser av resultatene av virksomheten siste år, sammenstilt med data fra samtlige år tilbake til 1993. Det gjelder både bivirkningsregistreringer og resultater av klinisk utredning av pasienter. I tillegg gis sammendrag av forskningsprosjekter og henvisning til vitenskapelige artikler BVG har fått publisert i anerkjente tidsskrifter. Jeg viser i den sammenheng til redegjørelse av Bivirkningsgruppens virksomhet som min forgjenger, statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen, ga i brev av 14. mai 2012 til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. En evaluering av BVGs virksomhet utført av Statskonsult i 2004/2005, konkluderte med at BVG frem til den tid i hovedsak hadde oppfylt sitt oppdrag. BVGs virksomhet er unikt i verdenssammenheng, og etter min vurdering fungerer den etter hensikten.
Jeg er godt kjent med at det er reist kritikk mot BVGs virksomhet når det gjelder utredning av pasienter som setter sine plager i sammenheng med amalgamfyllinger. Den kliniske utredningen ved BVG utføres i henhold til Helsedirektoratets retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer (IS-1481). Helsedirektoratets veileder er blant annet basert på en bred litteraturgjennomgang av internasjonal litteratur angående mulige skadevirkninger av amalgam som tannfyllingsmateriale. Helsedirektoratet har konkludert med at det verken nasjonalt eller internasjonalt foreligger anerkjente diagnostiske tester som kan bekrefte eller avkrefte at kvikksølv fra amalgamfyllinger gir generelle helseplager hos enkeltpersoner. Samtidig sies det at det ikke kan utelukkes at amalgam kan utløse eller medvirke til generelle symptomer i undergrupper i befolkningen. Av direktoratets retningslinjer går det frem at hensikten med klinisk utredning av pasienter som setter sine symptomer og plager i forbindelse med amalgamfyllinger, i første omgang er å utelukke at symptomene skyldes alvorlige sykdommer som kan diagnostiseres og behandles. Hvis det i utredningssammenheng fattes mistanke om slike sykdommer, vil pasienten også få en medisinsk undersøkelse, og hvis nødvendig bli henvist til spesialisthelsetjenesten for videre utredning og eventuell behandling.
Min konklusjon er at Bivirkningsgruppens kliniske utredningsvirksomhet foregår i henhold internasjonalt anerkjente medisinske og odontologiske prinsipper og til kunnskapsgrunnlaget for slike utredninger.
Med dette som utgangspunkt kan det sies at det ikke eksisterer nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne avgjøre hva som er ”..et riktig og optimalt helsetilbud i Norge” for pasienter som har opplevd å ha fått helseplager som følge av kvikksølvlekkasje fra amalgamfyllinger. Dermed er det heller ikke forutsetninger til stede for at helsemyndighetene kan anbefale eller organisere særskilte behandlingstilbud til disse personene.
Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å organisere et større forskningsprosjekt som har som formål å fremskaffe ny kunnskap om mulige effekter, og å bedre livskvaliteten for de som mener at deres helseplager skriver seg fra amalgamfyllinger. Dette gjøres gjennom utprøving av ulike behandlingsformer. Prosjektet er godkjent av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom fagmiljøer i tannhelsetjenesten og i øvrig helsetjeneste. Prosjektet er unikt i internasjonal sammenheng. Utprøving av behandlingsformer starter i 2013.