Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1426 (2012-2013)
Innlevert: 05.06.2013
Sendt: 06.06.2013
Besvart: 13.06.2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Dyr som tas fra eier på grunn av mishandling/vanskjøtsel blir i følge Mattilsynet avlivet hvis ikke frivillige tilbyr gratis midlertidig fosterhjem. Hvis dyrevernloven skal følges opp bør avlivning unngås hvis dyret kan få et godt liv hos en ny eier.
Vil statsråden kvalitetssikre dyrevernarbeidet og sørge for øremerkede midler til midlertidig fosterhjem, eller synes statsråden at dagens praksis er tilfredsstillende?

Begrunnelse

I følge Mattilsynet blir dyr avlivet når de tas fra eiere hvis de ikke finner gratis oppstalling eller gratis midlertidige fosterhjem. Det kan ikke kalles godt dyrevern når Mattilsynet, som skal beskytte dyr mot overgrep ikke har midler til annet enn å avlive dyrene. Det er uforståelig og urimelig at Mattilsynet skal være avhengig av frivillige og dyrevernorganisasjoner som i stor utstrekning må klare seg på innsamlede midler og frivillig innsats for å fylle sin oppgave. Organisasjonene kan bidra med tilleggsytelser, og bistå mot betaling, men i hovedsak er deres oppgave å ta seg av viktig dyrevernarbeid som ikke Mattilsynet er ansvarlig for. De skal være et supplement til det Mattilsynet har ansvaret for. På et seminar hvor blant annet Mattilsynet deltok fremkom det at de ikke får bevilget øremerkede midler i budsjettet til å betale for oppstalling/midlertidige fosterhjem til dyr som tas fra eiere som følge av mishandling eller vanskjøtsel. Budsjettet gir store begrensinger i dyrevernarbeidet, og de er derfor avhengig av frivillig innsats for å oppfylle et viktig punkt i dyrevernloven som sier at: «Dyr har egenverdi». Et dyr som har egenverdi må få livets rett selv om det har vært utsatt for dårlig behandling fra sin eier. Jeg mener også det er grunn til å vurdere endringer i dagens lov som lar eieren som blir fratatt dyret på grunn av grov mishandling eller vanskjøtsel rett til å bestemme over dyrets videre skjebne. Hvert år avdekkes for mange dyreverntragedier for sent, og mørketallene på mishandling og vanskjøtsel er alt for høye. Dyrevernarbeidet kan forbedres ved å forebygge dyretragedier, og ved å styrke tilsynsordningen, men det bør også avsettes øremerkede midler i budsjettet til oppstalling/fosterhjem til dyr som tas fra eierne.
Samarbeidet med de frivillige organisasjonene kan og bør styrkes, men det offentlige må avsette midler til det de har ansvaret for. De frivillige organisasjonene er viktige bidragsytere i dyrevernarbeidet, og bør få dekket sine utgifter når de stiller seg til rådighet for Mattilsynet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I følge dyrevelferdsloven kan Mattilsynet ta dyr i midlertidig forvaring for å ivareta dyrevelferden i en akutt fase. Forvaringen skal vare den tiden det tar for å avklare om dyret skal returneres til eier, om det skal avlives eller omplasseres. Kostnader ved slike tiltak kan kreves refundert av eier. Dersom refusjonskrav ikke blir forelagt eier, vil Mattilsynet dekke kostnadene for den midlertidige forvaringen. Det finnes flere eksempler på at Mattilsynet har betalt til dels betydelige beløp i en slik avklaringsfase.
Dersom dyret ikke kan tilbakeføres til eier, og det foreligger nødvendig samtykke til omplassering, vil Mattilsynet forsøke å få dyret omplassert dersom det finnes noen til å overta det.
I henhold til loven skal dyret avlives dersom det ikke foreligger samtykke til omplassering og dyret ikke kan tilbakeføres til eier. Lovens forarbeider omtaler følgende om dette:

«Ansvarsoverdragelse til tilsynsmyndigheten i forbindelse med vedtak om midlertidig forvaring innebærer ikke at eiendomsretten til dyret overføres. Departementet mener derfor at tilsynsmyndigheten ikke kan gis anledning til å selge eller omplassere dyr uten eiers samtykke. Der eier ikke samtykker til eiendomsoverdragelse og er ute av stand til å ivareta dyret, vil avliving derfor være nødvendig.»

Loven skal bidra til at dyr har det godt mens de lever og at avliving, når det skal skje, utføres på en forsvarlig måte.
Dyrevernorganisasjoner og andre frivillige gjør en dedikert innsats for å ta vare på og omplassere dyr. Jeg tror imidlertid ikke det er hensiktsmessig at det offentlige tar på seg økonomisk ansvar utover det som følger av gjeldende dyrevelferdslov, for å ta vare på dyr som tidligere eier ikke kan eller vil ivareta selv.
Å omplassere dyr uten eiers samtykke, vil kreve at loven endres. Loven er forholdsvis ny, og temaet ble grundig drøftet i forbindelse med utarbeidelsen. Jeg ser derfor ikke at det er aktuelt å sette i gang et lovendringsarbeid om dette temaet nå.