Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1422 (2012-2013)
Innlevert: 05.06.2013
Sendt: 06.06.2013
Besvart: 13.06.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I noen kommuner har lokal ledelse tolket målsetningen om tilgang til friarealer og allmenn ferdsel i den retning at kommunen skal overta eierskap til aktuelle arealer for å kunne sikre måloppnåelse. Undertegnede kan ikke se at det på noen måte er ønsket eller en forutsetning fra sentrale myndigheters side, spesielt ikke når grunneiere er positive til å samarbeide om å gjøre friområder tilgjengelig for ferdsel.
Mener statsråden at nasjonale mål om friområder skal tolkes som at eiendommer helst skal være i kommunalt eie?

Begrunnelse

Tilgang til friluftsområder og trygging av allemannsretten er viktig. I de fleste kommuner sikres dette i samarbeid med private grunneiere og på offentlig eid grunn. Men en del historier i media viser at noen kommuner har valgt en helt annen tilnærming, hvor de overtar eierskap av eiendommene på mer og mindre galant vis. Dette skaper et enormt konfliktnivå, rammer mange enkeltmennesker og påfører mange aktører et økonomisk tap som er tungt å bære. Slik bør det ikke være.
Rogalands Avis har over tid omtalt to grunneiere som har mistet store deler av sine gårder til kommunen under begrunnelse at man skal sikre friarealer. I Stavanger Aftenbladet 01.06.13 var det reportasje om huseieren som ble truet med ekspropriasjon om han ikke solgte branntomten på Buøy fordi kommunen på sikt ønsket å gjøre område til et friområde. I Finansavisen samme dag var det en større artikkel som tilsvarende problemstillinger i flere kommuner.
Undertegnende ser ikke at det skal være nødvendig at man skal ta eiendom fra grunneierne for å sikre friområder og allmenn ferdsel, all den tid slike hensyn kan og blir ivaretatt gjennom lovverket.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: De aller fleste friluftslivsområder for allmennheten sikres gjennom frivillige avtaler med private grunneiere – enten om offentlig overtakelse eller avtale om tilrettelegging og bruk av privat grunn. Vi har mange positive erfaringer fra privateide friluftslivsområder som er stilt til allmennhetens disposisjon gjennom avtaler mellom kommuner og private grunneiere.
Staten oppfordrer til frivillige avtaler i veiledningsmateriell og annen dialog med kommunene. I en del tilfelle vil kommunen vurdere det som hensiktsmessig med offentlig eierskap, for eksempel ved anlegg av turveger i bynære områder der det kan være en lang rekke private grunneiere som berøres. Offentlig eierskap vil også kunne forenkle driften av områdene. Dersom kommunen ønsker at staten skal medvirke til fysiske tilretteleggingstiltak i et friluftlivsområde, forutsettes at det enten inngås frivillig avtale med grunneier med varighet i minst 40 år, eller at det offentlige erverver arealet.
Det er kommunene selv som vurderer hva som er hensiktsmessig i det enkelte tilfelle.