Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1387 (2012-2013) Innlevert: 30.05.2013 Sendt: 31.05.2013 Besvart: 05.06.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Torgeir Dahl (H): Spørsmålet gjelder konsekvenser ved feilaktig avkryssing i søknad til Lånekassa. I Romsdals Budstikke 28.05. omtales en elev som feilaktig krysset for at han bodde hjemme under studier på Borgund Folkehøgskule. Feilen ble oppdaget da Lånekassa kom med nedbetalingsplanen, og eleven ikke fikk borteboerstipend. Feilen koster eleven kr 30 000, og Lånekassa avviser endring med begrunnelse fristbrudd.Synes statsråden dette er rimelig sakshåndtering?
Kristin Halvorsen: Jeg er opptatt av at alle elever og studenter skal få den utdanningsstøtten de har rett til etter regelverket. I den aktuelle saken forstår jeg at eleven opplever det som urimelig av Lånekassen at de ikke kan gi ham stipendet. Det er bare studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine som har rett til utdanningsstipend etter gjeldende regelverk. Om søkeren bor sammen med sine foreldre eller ikke (bostatus), er dermed en meget viktig opplysning i saksbehandlingen av søknader om utdanningsstøtte. Lånekassen benytter seg i stor grad av opplysninger som finnes i andre registre når de behandler søknader. Opplysninger som viser om en student bor sammen med foreldrene sine under utdanningen, finnes imidlertid ikke i andre registre. Lånekassen er dermed avhengig av opplysninger fra søkeren selv om dette. I søknaden om utdanningsstøtte, som nå er en ren nettsøknad, blir søkeren bedt om å oppgi om han/hun bor sammen med foreldrene eller ikke. Lånekassen informerer klart om betydningen av dette spørsmålet for retten til utdanningsstipend. Opplysningene om bostatus blir gjentatt i oppsummeringen av søknaden som søkeren presenteres for før den sendes inn. I vedtaket om støtte blir studenter som har krysset av for at de bor sammen med foreldrene, opplyst om at dette betyr at de ikke vil få utdanningsstipend. De blir også informert om at dersom opplysningene om bostatus likevel ikke er riktige, må de melde fra til Lånekassen innen en bestemt frist som er fastsatt i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. De som søker om utdanningsstøtte har ansvaret for å gi riktige opplysninger i søknaden. Lånekassen på sin side har ansvaret for å utforme gode nettsøknader, informere klart og tydelig om betydningen av opplysningene, utforme gode vedtak som gjør at søkerne forstår grunnlaget for det vedtaket de har fått og informere om frister som kan ha betydning for studenten. Jeg har ikke opplysninger som tilsier at Lånekassen ikke har oppfylt sine plikter som forvaltningsorgan i denne saken. Det kan også nevnes at Sivilombudsmannen i 2008 vurderte en tilsvarende sak, uten å finne grunn til kritikk av Lånekassens saksbehandling. Jeg ser at resultatet likevel kan oppleves som urimelig for de som går glipp av et stipend. Spørsmålet er dermed om rettede opplysninger fra søkeren skal kunne føre til en ny behandling selv om fristen for retting er gått ut. Jeg vil se nærmere på dette.