Michael Tetzschner (H): Hvor mange innsigelsessaker ligger for tiden til avgjørelse i Miljøverndepartementet, hvor lenge har de ulike sakene ligget, og om lag hvor mange boliger omhandler hver av disse sakene?
Begrunnelse
I perioden 2007-2010 er det fremmet innsigelse til mellom 42 % og 54 % av kommuneplanens arealdel/kommunedelplaner. Medregnet varsel om innsigelse i planprosessen, som også fører til stans av saksbehandlingen, og innsigelse som fremmes ved høring og offentlig ettersyn, ble det brukt innsigelse i nær alle kommuneplanprosessene for perioden 2007-2010. Av 140 kommuner som har revidert kommuneplanen eller utarbeidet kommunedelplaner i perioden oppgir 137 at det ble varslet eller fremmet innsigelse i planprosessen.
Uenighet om arealbruk er den klart viktigste innsigelsesårsaken både til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Miljø og jordvern er de interessene det oftest er knyttet innsigelse til.
Innsigelse fører til økt tidsbruk i planprosessene. I gjennomsnitt oppgir kommunene 10 måneder lengre prosess for kommuneplanprosesser, noe som må anses som mye for en prosess som normalt bør ta rundt 2 år. Men en forsinkelse i en byggesak er ikke en forsinkelse i den forstand at boligene kommer, bare senere. Tidsbruken i seg selv påfører prosjektene usikkerhet som blir prissatt. Risikopremien blir belastet boligkjøperne hvis boligene bygges, men usikkerhet fører også til problemer for finansiering eller at utbygger ikke tar sjansen på å bygge.
Andre konsekvenser for reguleringsplaner er at det blir vanskeligere å gjennomføre kommunens arealpolitikk og økte kostnader ved utbygging, også for kommunen.
Samtidig ser vi at flere av disse sakene blir oversendt til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse, men blir liggende på vent i lange perioder. I enkelte tilfeller blir sakene liggende urørt hos statsråden i flere år.