Begrunnelse

Vi har en kjæledyrskatt i Norge som svært få er kjent med. Foravgiften ble innført for å dekke utgifter til en veterinærordning tilpasset smådyr, og ble derfor akseptert. Øremerkingen er fjernet for mange år siden, men selve avgiften er av ukjent begrunnelse opprettholdt. På et seminar hvor blant annet Mattilsynet deltok fremkom det at det ikke er bevilget øremerkede midler i budsjettet til å betale for oppstalling/midlertidige fosterhjem til dyr som tas fra eiere som følge av mishandling eller vanskjøtsel. Mattilsynet som er ansvarlig for å sikre dyrevernet er derfor avhengig av at frivillige organisasjoner tar i mot dyr uten at de får dekket sine reelle utgifter. Dette er organisasjoner som i stor utstrekning må klare seg på innsamlede midler og frivillig innsats. Det er stort forbedringspotensial i dyrevernarbeidet, og mye av begrensingene ligger i at det ikke bevilges nok penger. Det er behov for å styrke budsjettene med midler som kan bedre informasjon- og holdningsarbeidet, forbygge dyretragedier ved å styrke tilsynsordningen og avsette øremerkede midler til oppstalling/fosterhjem til dyr som tas fra eierne. De frivillige organisasjonene er viktige bidragsytere i dyrevernarbeidet, og bør få dekket sine utgifter når de stiller seg til rådighet for Mattilsynet.
I følge Mattilsynet blir dyr avlivet når de tas fra eiere hvis de ikke finner gratis oppstalling eller gratis midlertidige fosterhjem. Det kan ikke kalles godt dyrevern når Mattilsynet, som skal beskytte dyr mot overgrep ikke har midler til annet enn å avlive dyrene. Slik jeg ser det er det mange gode grunner til å styrke dyrevernet, og at det vurderes om foravgiften som kjæledyreierne fortsatt betaler øremerkes tiltak som retter seg mot dyr, og da spesielt mot kjæledyr.