Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1333 (2012-2013)
Innlevert: 16.05.2013
Sendt: 16.05.2013
Besvart: 27.05.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Statnett har forklart at investeringen i ny utenlands kabel vil medføre at sentralnett tariffen vil øke med 0,2-0,3 øre/kwh. For norsk prosessindustri, som i dag sliter med bl.a. finanskrisen i noen av sine viktigste markeder, vil en slik prisøkning direkte kunne bidra til nedlegging av arbeidsplasser og bedrifter. For Statkraft og andre produsenter vil derimot nye utenlandskabler bidra til betydelige økte inntekter.
Hva vil statsråden foreta seg for å hindre at norsk industri pålegges en dramatisk økt nettleie?

Begrunnelse

Norsk prosessindustri er ansett for å produsere meget miljøvennlig. I hovedsak med fornybar vannkraft som energibærer. Industrianleggene er gjerne lokalisert i distriktsnorge og i nær tilknytning til store kraftproduksjons anlegg. Anlegg som i sin tid ble bygd ut for å etablere kraftkrevende industri. Statnetts arbeide med nye kabelløsninger til utlandet medfører naturlig nok store kostnader. Statnett legger ikke skjul på at kostnadene vil bety en betydelig økning i sentralnettariffen. For flere selskaper vil en prisøkning slik Statnett estimerer bety økte nettleiekostnader pr. år på flere ti-talls millioner kroner. En prisøkning som neppe kan overføres til industriens kunder, men som derimot direkte vil true norsk prosessindustris fremtidige eksistens i Norge. Økt overføringskapasitet til utlandet vil derimot innbringe betydelige merinntekter til staten, Statnett, Statkraft og øvrige produksjonsselskaper. Det kan neppe være i nasjonens interesse at norsk industri direkte skal trues av den estimerte økningen i sentralnettariffen, selv om prisøkningen isolert sett skulle styrke Statnett.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Vi står nå foran en periode med store investeringer i sentralnettet i Norge. Statnetts investeringsplaner i den kommende tiårsperioden er anslått til 50-70 milliarder kroner. I dette anslaget inngår også de to nye utenlandskablene til Tyskland i 2018 og Storbritannia i 2020.
Alle kundene i sentralnettet vil oppleve en økning i tariffene i årene fremover. Det er de samlede investeringsplanene i innenlandsk nett som er hoveddriveren til at tariffene øker. Den isolerte virkningen av de to utenlandsforbindelsene på sentralnettstariffene er relativt liten med i gjennomsnitt 0,2-0,3 øre/kWh.
Nettariffene utgjør en betydelig del av industriens kostnader. Statnett har ansvaret for å utarbeide tariffene i sentralnettet og er nå i ferd med å utarbeide sin prisstrategi for perioden 2014-18. Statnetts hovedprinsipp for kostnadsfordelingen er at alle kundegrupper må bidra til å finansiere de nødvendige investeringene i sentralnettet, men Statnett opplyser også at de legger vekt på å balansere hensynet til de ulike kundegruppene. Departementet er klageinstans for eventuelle klager på Statnetts tariffer til NVE.
I dagens tarifforedeling i sentralnettet betaler industri med høyt maksuttak og lang brukstid en tariff på om lag halvparten av tariffen til øvrig forbruk. I sin pressemelding i sist uke om prisstrategien uttaler Statnett at de legger opp til at den kraftintensive industrien bør betale en lavere andel av tariffene ut i fra sin rolle i kraftsystemet. Styret i Statnett skal vedta den nye prisstrategien i august, og vil i tiden frem til dette fortsette drøftingene med kundegruppene.
Videre vil jeg også understreke at nettariffene ikke kan sees løsrevet fra den totale energipolitikken. Regjeringen har lagt forholdene godt til rette for industrien fremover. Blant annet har vi fått på plass en CO2-kompensasjonsordning som industrien ønsket. Elsertifikatordningen vil bidra til god tilgang på mer fornybar kraft i årene som kommer. Ikke minst bidrar de økte investeringene i kraftnettet til bedre forsyningssikkerhet.
Samlet sett bidrar disse faktorene til å gjøre det enklere for industrien å finne det lønnsomt å videreutvikle sine virksomheter i Norge fremover.