Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1343 (2012-2013) Innlevert: 21.05.2013 Sendt: 21.05.2013 Rette vedkommende: Finansministeren Besvart: 05.06.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Per Roar Bredvold (FrP): Mange jordeiere leier ut landbruksjord i stedet for å selge den til andre bønder. Dette skyldes bl.a. det skatteregimet vi har i Norge.Vil statsråden vurdere å forandre på dette slik at interessen for å selge dyrket og dyrkbar jord blir økonomisk gunstig for selger?
Sigbjørn Johnsen: Under visse forutsetninger er realisasjon av hele eller deler av alminnelig gårdsbruk og/eller skogbruk skattefritt ved salg til visse nærstående. Det er krav om at vederlaget ikke må overstige tre firedeler av antatt salgsverdi, og for å få fullt skattefritak må selger av eiendommen ha eid den i minst ti år. Våningshus er skattefrie på linje med boliger generelt. Tidligere var gevinst ved realisasjon av landbrukseiendom eid i ti år skattefri helt generelt. Fritaket ble opphevet fra 2005 med henvisning til at realisasjon av næringseiendom i andre næringer enn i landbruket er skattepliktig uavhengig av eiertid. Skattefritaket for landbruket hadde dermed en svak begrunnelse og innebar en favorisering i forhold til andre næringsdrivende som solgte seg ut av virksomheten.Innføring av skjermingsmetoden i forbindelse med skattereformen 2006 har bl.a. medført en viss skjerpet beskatning ved grunneiers salg av grunnareal som anses som driftsmiddel i næring. Det skyldes at slikt salg nå ikke bare inngår i alminnelig inntekt, men også i personinntekten, som ilegges trygdeavgift og eventuell toppskatt. Gevinsten vil imidlertid kunne inntektsføres på gevinst- og tapskonto, slik at inntekten kommer til beskatning over flere år.Målet med skattereformen, herunder innføring av skjermingsmetoden, var å sikre større grad av skattemessig likebehandling av personer på samme inntektsnivå, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Reformen innebar dermed nødvendigvis at enkelte som tidligere ble lempelig skattlagt sammenliknet med andre med tilsvarende inntekt, fikk en viss skatteskjerpelse.Det er blitt reist spørsmål om gevinstbeskatningen hemmer omsetning av jord, skog og landbrukseiendommer, at den fører til at mange vil selge innenfor familien for å unngå skatt, og at dette kan øke omfanget av leiejord ytterligere. Et viktig ledd i norsk landbrukspolitikk er imidlertid å tilgodese overdragelser av landbrukseiendommer innenfor familien, jf. odelsretten, åsetesretten og konsesjonsregelverket, på tross av de virkninger som dette har for omfanget av leiejord. Slik sett kan en si at skattefritaket ved salg internt i familien støtter opp om gjeldende landbrukspolitikk.Symmetri er et sentralt prinsipp i utformingen av skattesystemet. Dette skal motvirke vridninger i økonomien som følge av skattemotiverte beslutninger. Hvis gevinst ved salg av landbrukseiendommer er skattefri samtidig som utgifter til verdiøkning er fradragsberettigede, vil dette vri innsatsen i retning av slik verdiøkning. Jeg mener det ikke er grunnlag for å lempe på beskatningen av gevinster ved realisasjon av hele eller deler av gårdsbruk og skogbruk.