Begrunnelse

Den 15. mai i år offentliggjorde Mattilsynet en rapport som avslørte at villedende matmerking er svært utbredt i matbransjen. Mattilsynets kontroll omfattet 79 matvareprodusenter, og av disse fikk 39 merknader for villedende merking av sine produkter. 94 av totalt 195 kontrollerte produkter fikk merknader.
Mattilsynet understreker i sin rapport at de har undersøkt såkalte "risikoprodukter" innen kategoriene basismatvarer og juice / fruktdrikker, altså produkter der det erfaringsmessig fins hyppige avvik fra bestemmelsene i Merkeforskriften. Derfor er ikke resultatet av undersøkelsen dekkende for matbransjen generelt.
Likevel er forholdene som Mattilsynet har avdekket, alvorlige:
For det første gjør omfanget av villedende merking av basismatvarer at tilliten mellom produsent og konsument brytes ned. Dette er bekymringsfullt sett i lys av en målsetting om å sikre norske forbrukere norsk mat av høy kvalitet. Tap av tillit rammer ikke bare norsk næringsmiddelindustri, men i siste instans også bonden som leverer råvarene. Både landbruket og næringsmiddelindustrien i Norge er næringer under press, og det siste disse næringene trenger er at deres gode omdømme trekkes i tvil. Bygging av tillit mellom produsent og konsument er en lang og møysommelig prosess, å ødelegge denne tilliten er fort gjort hvis ikke nødvendige grep blir tatt.
For det andre viser rapporten fra Mattilsynet at det later til å være store forskjeller mellom ulike bedrifter i næringsmiddelindustrien når det gjelder etterlevelse av regelverket. Mens noen produsenter går helt fri for merknader om villedende merking, får andre merknader på alle kontrollerte produkter. Dette er i realiteten konkurransevridning: De som tar "snarveier" når det gjelder bruk av billige ingredienser og tilsetningsstoffer, i kombinasjon med villedende merking, kan vinne markedsandeler på grunn av innsparte kostnader og dermed lavere pris ut til forbruker.
Når Mattilsynet påviser avvik, blir det gjort vedtak med pålegg om å rette opp avviket. Bedriftene rapporterer når avviket er lukket, og mattilsynet kontrollerer at påleggene er gjennomført. Så sant tidsfristene overholdes, blir det vanligvis ikke gjennomført sanksjoner etter påviste avvik fra Merkeforskriften.
Det kan synes som om gjeldende praksis dermed gir rom for bevisst bruk av villedende merking av matvarer for å oppnå økt fortjeneste og økte markedsandeler. Gjentatte brudd på regelverket vil i liten grad gi sanksjonsmessige konsekvenser. Det er likevel grunn til å understreke at eventuell feilmerking med overlegg for å vinne markedsandeler, ikke er dokumentert i Mattilsynets rapport av 15. mai 2013.